torsdag 23. april 2009

Lille blå bil

Hvor gammel kan man forvente at en bil skal bli, undres jeg? Jeg har jo til nå levd i den tro at bilen vår er ny, det er en fin og blå Peugeot fra 2001, blank og pen i lakken, og byr sjelden på problemer. Nå er den åtte år, og forfallet har visst begynt, noe som kan bli dyrt...

Stadig er det noe. Riktignok ikke sånne uforståelige ting som med forrige bil, der alarmen gikk av til stadighet, og vi ikke hadde alarm i bilen en gang. Neida, det som skjer nå er typiske aldersting, ifølge de som kan sånt.

Vi har byttet registerreim, det foreslo de for et år siden på en service, og den er jo greit å bytte før den ryker, har jeg forstått. Blinklyset ble fikset på EU-kontroll, men virker fremdeles ikke, jeg har bare ikke orket å gå innom SnapDrive for å klage. I påsken falt jo eksosanlegget av, og i går skjedde det noe nytt. Selvsagt når blondie er ute og kjører alene.

Jeg hadde en lang dag med Sivert hjemme, for han skulle egentlig få besøk - men mammaen til besøket hadde glemt det, og jeg fikk jobben med å roe illsint fireåring. Til slutt fikk vi da en fin dag, med tur i parken, is og boller, pizza og cola til middag, og så skulle vi på lekebesøk til kompisen i steden.

Langhus er jo ikke langt unna, men det er greit med bil... Da vi - altfor sent - skal kjøre hjem er bilen helt død. Den hoster ikke en gang sånn man ser på film. Siden jeg har null peiling, ringer jeg selvfølgelig mannen. Han er tross alt sivilingeniør! Ulempen er jo at han sitter hjemme, og har vel egentlig heller ikke spesielt god peiling på bil. I alle fall ikke pr telefon...

Til alt hell betaler vi i dyre dommer til Falken hvert år. Nå kommer det til nytte, og egentlig er det jo greit at det skjer noe fra tid til annen, for å få litt utbytte av de pengene. Litt slitsomt bare, at minsten hyler fordi han er overtrøtt og han store er veldig utålmodig fordi han egentlig vil leke mer, men også vil hjem til pappa... Heldigvis kommer Falkenmannen fort, og kan konstatere at batteriet er dødt. De dør ofte etter åtte år, og spesielt på våren, kan han berette. Jaja...

Jeg er faktisk lettet da han heller ikke får startet, det er alltid så pinlig når alt er i skjønneste orden med en gang hjelpen kommer! Han har startkabler, og jeg får en lang innføring i kjøring med dårlig batteri. Sivert snapper opp noe - blant annet det med å ikke stoppe - så da jeg stopper for ikke å kræsje i en bil roper han opp at jeg må jo ikke det, for da kom vi oss ikke hjem! Forklarer at det gjelder når vi slår av motoren, råkjører hjem og avlyser avtalen på Nesodden i dag - tar ikke sjansen på å bli stående der ute på landeveien et sted... Selv om han fra Falken sa jeg bare kunne ringe.

Dagen avsluttes med en trøtt gutt på trynet med sparkesykkel i grusen, men heldigvis uten hull og blod. Gutta kommer seg endelig i seng, jeg flater ut på sofaen med et glass vin, og Lost på tv. Men Lost er jo så uforståelig at de som har laget det knapt kan forstå hva som skjer, så det gir jeg opp!

I dag merker jeg at barnevogna begynner å bli litt ustø og vinglete i festet, og dessuten har lysbryteren på kjøkkenet begynt å tulle, og laptop-en går jo snart i frø her. Lurer på når vaskemaskinen ryker, jeg...

Har vi mer vin?

tirsdag 14. april 2009

Barnesanger og hottentotter

Når man har barn kan man egentlig bare legge egne musikkønsker på hylla et par år, i alle fall i bilen.

Siden vi har hatt innbrudd i bilen har ikke Sivert egen mp3-spiller heller, så vi er nødt til å høre det samme som han. I bil med dårlig anlegg er jo det en glede, vi hører gjentatte ganger fra baksetet: "Jeg trenger litt høyere lyd". Lydbøker kan vi bare glemme, da hører vi ikke halvparten av historien en gang, på grunn av de dårlige høyttalerne. Derfor går det mest i cd-er med musikk av ymse slag, barne-cd-er vel og merke.

Jeg kan nå alle sangene til Kaptein Sabeltann, relativt ufrivillig og i rekkefølge. Etter Sabeltann fikk vi en periode hvor vi kun hørte Knutsen og Ludvigsens samlede. Man blir jo litt smårar av Knutsen i fistel og Ludvigsen på negerbass etter noen turer til Tønsberg, så vi forsøkte oss på en annen variant av minner fra egen barndom - nemlig Trond-Viggos samlede. Den har surret og gått nå i sikkert et halvt år, og jeg kan både rekkefølge og tekst på alle hans sanger også.

På sist tur til Tønsberg fikk mor nok og stoppet på Statoil. Det holdt ikke med kaffe og sjokolade lenger, vi måtte ha ny cd! Denne gangen ble det Lillebjørn Nilsens barnesanger, en søt og morsom cd - de første tolv gangene. Mannen går seg i veaskog hver eneste gang vi er ute og kjører, for Lillebjørn lager korte sanger og vi rekker flere runder på en kjøretur, selv om den bare er innenfor ring 2 i Oslo.

I påsken var vi i Kristiansand, og på Platekompaniet fant jeg en perle av en cd, på tilbud til 59,90 til og med! Kjente artister synger like kjente barnesanger. Det er ganske morsomt å høre Dumdum Boys synge om sine kjoler i alle farger, Bjørn Eidsvåg har en fin versjon av Teddybjørnens vise (den har riktignok litt dårlig lyd, for Eidsvåg brummer som en full bjørn etter noen runder på karusellen med Mariann, og noen i baksetet trenger litt høyere lyd igjen) og på denne cd-en er det Morten Harket som går seg i veaskog. Han synger på nynorsk, med whiskystemme, og sangen er utrolig bra! Sivert er observant, og kunne konstatere at denne sangen hadde han på den andre cd-en også, bare at der var den raskere...

Likevel er favoritten min Sigvart Dagsland, som sammen med Bendik Hofset på saksofon, har laget en utrolig kul versjon av sangen om hottentotten Hoa, med ring på tommeltoa.

Sivert har lært litt om hottentottene nå - og lurte i dag på om faren til en kompis kanskje er en sånn, siden han er helt svart...

Påskerally 2009

På påsketur - ikke til fjells men til Sørlandet. Og heldigvis ikke i helligdagene, men på mandagen.

Vi har nettopp hatt bilen på EU-kontroll, og der påpekte de det dårlige eksosanlegget, men man kan jo som regel kjøre lenge på sånt som verkstedet mener bør fikses - de vil jo stort sett bare tjene penger og har vel egentlig ikke peiling - eller? ;-) Dessuten sa de at hull i eksosanlegg kommer av småkjøring i byen, og vi skulle jo langt og fort på motorveien...

På Sem fikk vi rallybil med skikkelig Trøgstad-trimming. Rallybil med to barneseter, vogn, bagasje og tre bokser med spirende karse i bagasjerommet. Litt senere løsnet eksosrøret helt og slepte i bakken 1,5 kilometer - vi kunne følge sporene dagen etter da vi kjørte ned igjen samme vei... Morfar hadde ståltråd, heldigvis er Svendsen eksos landsdekkende, og hadde både deler og tid, så vi kunne komme oss videre til Sørlandet på tirsdag. I tillegg var de billige, så dette var jo bare smil og glede. Flaks dette ikke skjedde langfredag, et sted mellom Arendal og Kragerø. Med en sånn start på påsken kan det jo stort sett bare gå en vei, og det er oppover. Resten av uken gikk greit, uten de store overraskelser. Vi var på shopping, i Dyreparken, har spist lam et par ganger og kjøpt ny sykkel til sønnen.

Det nærmeste vi kom flere ulykker var på Smart Club. Dagfinn Lyngbø har helt tydelig for liten bil (en slags SUV av noe slag) og stor hytte. Etter et lite raid på Smart Club (mye dopapir, to nye dyner og mat) hadde han i alle fall ikke sikt bakover lenger. Han har kanskje en kone som følger med når han kjører, hun skrek nok opp, for han rakk å stoppe før smellet kom...

Og nå er hverdagen her igjen, med lange arbeidsdager i vårsola, for de av dere som jobber da. For oss andre er det bare å ta frem hagesaks og solbriller, for da vi kom hjem fra Sørlandet var jo snøen forsvunnet fra hagen, den snøen jeg var sikker på skulle ligge til juli! Juhu!

lørdag 4. april 2009

Et helt vanlig middagsbesøk hos venner

Livet som tobarnsforeldre er relativt nytt, men vi føler vel at vi begynner å komme inn i rutinene nå. Vi blir sakte men sikkert kjent med minstemann, og han største kjenner vi jo allerede godt, selv om han jo fremdeles kan overraske. Det nye nå er at han faktisk viser antydning til å ville spise litt - det skjer ikke ofte, men vi blir gledelig overrasket når han tar mer enn to biter, og tegner stjerner på tavlen.

Fredag kveld var vi invitert til noen venner som har to barn, begge under to år. Middagen er servert, og vi benker oss rundt bordet. Det er en selsom opplevelse når det er tilstede fire barn mellom ti uker og fire og et halvt år! Vi er jo vant til det, men en venninne av vertinnen var også der, og hun har ikke barn. Slik kommer det antakeligvis til å forbli etter dette!

To barn sitter på hvert sitt fang, og når man er snart to år er alt på bordet veldig spennende. Gafler, kniver, glass, det meste må smakes på og utforskes, bortsett fra ris, kylling og brød, det er ikke interessant. Vår minste ligger stort sett stille på et teppe mens vi spiser, men det kommer jo lyd. Eldstemann vil dessverre ikke akkurat denne dagen vise hvor flink han kan være til å spise, så det blir ikke renskrapt asjett - og han er raskt igang med å tegne. Ikke noe sitte-lenge-fint-ved-bordet her, nei!

Som foreldre flest er våre venner gode til å spise med en hånd og barn på fanget, men av og til kan det jo være hyggelig å få spise på en dannet måte, med både kniv og gaffel samtidig. Derfor plasseres toåringen på gulvet og babyen på fem måneder på fanget til venninnen uten barn. Han har ikke bleie på, og hun får beskjeden: Han har ikke bæsjet i dag! Hun begynner å skjelve lett, og forsvinner stille inn på badet med gutten for å få på en bleie. Vel tilbake ved bordet skal han få flaske. Og han drikker ivei, kanskje litt fort, for etter en stund ser vi desperasjonen lyse - han har gulpet utover det hele. Som helsesøster forsøkte å trøste meg med da jeg beklaget meg over all gulpingen: "En spiseskje vann kan også virke veldig mye når du får det på genseren, vet du..." Riktig, og to deciliter virker enda mer! Har man en gulper (som vi har) legger man ikke lenger merke til flekker og spylukt, men er man ukjent med dette fenomenet, kan jeg forstå at det virker litt ekkelt...

Babyen blir lempet over til pappaen, fire ganske trøtte barn setter igang med å lage lyd, og venninnen uten barn søker tilflukt i sofaen med tekoppen. Etter å ha tråkket i gulp som ingen tørket opp fra golvet.

Vi reiser hjem og flater ut på sofaen med hvert vårt vinglass, og er nå klare for en hel påskeferie med våre to barn, hun tar bussen hjem og tenker: Aldri i livet om jeg skal ha barn!

God påske!

onsdag 1. april 2009

Enkel humor ved dagens ende

Jeg er i treningsfasen når det gjelder denne bloggingen - og her prøver jeg meg med en video! Det er veldig lett å underholde en sliten mor på kvelden, og dette er en av mine favoritter for tiden

Ny blogger på nett

Nå er jeg på nett - dette har jeg tenkt på lenge, og endelig! Sånn er det når man har en liten gutt som stort sett sover - da kan mamma sitte foran pc-en i stedenfor å gå ut i det fine vårværet. Så for de av dere som lurer på hva som foregår i vårt liv, følg med i neste episode ...

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails