Dragemamma

Skulle du sett Dette står på internett, og da må det jo være sant: Jeg har narkolepsi Udiagnostisert, selvsagt. Eller nå faktisk selvdiagnostisert Jeg har flere av symptomene på narkolepsi Jeg er mye trøtt på dagtid . Etter klokken to går piffen som regel litt ut av meg, og jeg sliter resten av dagen Jeg har livlige drømmer . Om de er så skremmende vet jeg ikke, men jeg kan jo være sur på mannen en hel dag for noe jeg har drømt På den andre siden har jeg ikke anfall med svikt i knærne . Ikke ufrivillige hakeslepp heller. Men artikkelen sier jo at man ikke behøver å ha absolutt alle symptomene. Det er helt greit å klamre seg til noen få som passer Jeg sjekker ut testen man skal ta for å diagnostisere , og skårer høyest på absolutt alle punkter. Sjansen for at jeg sovner i situasjoner som: Sitte i bil (som passasjer altså), Se på tv , Lese , Snakke med noen , er relativt høy. Minst en 2-er, ofte en 3-er Men hvem klarer å holde seg våken i sånne sit...

Vi har regler her i huset. Noe det viser seg at en del nabounger ikke har Blant annet får ingen gå ut fem minutter før middagen er klar. Mest fordi mamma ikke gidder å løpe hele nabolaget rundt for å lete etter barn som skal spise. Men også litt fordi det er greit å roe ned to hakk og være i stand til å innta middagen noenlunde i vater Vi har også regler rundt leggetid. Noe veldig mange nabounger ikke har. Og der er vi ganske strenge. Etter halv syv skal de komme med meget gode argumenter for å få gå ut på hverdager Særlig hvis gutta er slitne. Da er det faktisk lov å roe ned med barnetv og kveldsmat, for så å legge seg i rimelig tid I dag er minsten så sliten at han nesten sovner i barnehagen. Det betyr litt tidlig kveld Litt før syv ringer det på. To kompiser vil ha minsten med seg ut Og det er her jeg ser resultatet av reglene: Minsten vil ikke - Du vil jo aldri komme ut! - Det er sent. Jeg skal snart legge meg. Og så er jeg sliten Han tør å si ...

Jeg leser i Dagbladet at det ikke finnes morgengretne barn   Kanskje Dagbladet har lyst til å ta seg en tur hjem til meg en morgen eller fem?   For selv om journalisten og eksperten mener at barna ikke er morgengretne , men trøtte , vil jeg påstå at en trøtt unge er en gretten unge. På morgenen   Altså morgengretten   Hos oss er det i dag nesten umulig å få opp minsten. Da jeg endelig får lirket ham ut av sengen og inn på badet, skjer det unevnelige: Han vrir på seg, samtidig som vi kler av undertøyet   Det resulterer i at underbuksa hekter seg litt fast i den ene foten før den faller helt av. Dette er altså - i dag - helt katastrofalt feil , og minsten tramper sint inn i sengen igjen. Så er vi like langt   For meg er dette morgengretten . At grunnen er at han er trøtt, får så være. Resultatet er det samme   (Heldigvis er ikke minsten så langsint, og ti minutter senere er han påkledd, blid og på vei til barnehagen. Mam...

Lider du av søvnproblemer? Sliter du med å sovne? Jeg har kuren: Kingma (2001) Etter to sider begynner øyelokkene å bli tunge Etter fem sider vurderer du seriøst å kapitulere og bare legge bort boken Etter syv sider drømmer du faktisk at du leser Og den boken i drømmen er utrolig mye mer interessant enn Kingma noen gang vil bli

Vi er litt fine på det, vi, så her hos oss sover ungene i hvit skjorte i helgene

Jeg rett og slett elsker å være våken om natten! Det er så herlig. Ligge der og være trøtt som en strømpe, men like herlig være våken. Første skrik kommer 02.20. Da møter jeg eldstemann på badet, i ferd med å skifte etter et lite uhell. Minsten har tisset gjennom alt. Eldstemann skifter heldigvis selv, minsten trenger assistanse.  Tørr pysj og bleie, Woody får være med i sengen, og mamma sjangler inn i sin egen seng igjen. Minsten er da overraskende grei? Legger seg tilbake i egen seng? Dette er merkelig . Tenker mamma, og blir liggende våken en times tid.  Første kaffekopp snart tom 03.40. Illsint liten fyr skriker. Pappa går inn, men det hjelper jo ikke. Mamma prøver seg. Minsten har vondt i øret. Vi prøver paracet. Han legger seg og lukker øynene. Mamma sjangler inn i egen seng. I to minutter holder det. Da gir mamma opp, og henter minsten. Og hadde det ikke vært for at mamma aller helst ønsker å sove en dyp og drømmeløs søvn, hadde det kanskje vært litt s...

19.30: Minsten er på vei i seng 19.40: Mamma og minsten må lese Olivia. Olivia har på pukini og skal på stranden . Der er det krabber. Olivia maler dessuten rett på veggen. Med svart og rødt og hvitt. Det er ikke lov. Mamma er trøtt. Minsten vil lese mer om Olivia. Hun bygger kjeeempestort sandslott. Og har på genser. 19.50: Mamma sovner nesten mens hun synger So ro - ti ganger. Heldigvis har mamma sunget den så mange ganger at det går på autopilot, selv i halvsøvne 19:58: Mamma får gå ut fra rommet. Minsten faller i søvn umiddelbart. Tror mamma i alle fall. Det er i det minste stille, han leser ikke lenger høyt fra Olivia. 20.20: Eldstemann begynner å bli klar for sengen. Det tar sin tid. Det er visstnok ikke så lett å huske på alt hele tiden. Altså - pusse tenner, tisse og vaske hender. Det samme hver kveld. Fortsatt må mamma og pappa minne ham på det. 20.30: Begge gutta er i seng, pappa handler, mamma kan se Castle  (mmmm) på tv. 20.40: Det ri...

Mannen har vært på rockefest (sønnens betegnelse på konsert) fredag kveld, og mor vet hvem som må stå opp i grålysningen. 07.15 våkner eldstemann og kusine. De klarer seg selv, men vekker minsten på veien. Ti minutter senere er han lei av å småpludre alene i sengen, og skrur opp lyden for fullt. Det er bare å kaste seg ut i det. Det er ganske mye lyd i tre barn, og utrolig mye mas. Sønnen maser, overraskende nok, om brødskiver med sjokoladepålegg, og mor må til slutt bare lage frokost. Han får i seg tre halve rundstykker, som er nesten tre ganger så mye som han vanligvis spiser. Fulladet med energi begynner maset om å bli kjørt til kompisen. Mannen er endelig våken, og forsøker å forklare svigerinne hvordan hun bruker sin nye Mac. Samtidig forsøker mor å kle på seg, for å få kjørt sønnen til kompisen. Skravla går ustanselig på sønnen. Minsten har forstått hva som foregår, og henger rundt knærne på mor og hyler. Han har tett nese og lite tålmodighet om dagen. Imens fremfører ...

Det er deilig og varmt ute, og gutta sover sin søteste søvn, mens vi sitter inne og har lukket terrassedøren. Jeg begynner å tro at nabobarna tilhører vampyrslekten - de dukker opp ved solnedgang. Kanskje er de ikke av vampyrslekt, men det høres i det minste ut som de blir jaget av vampyrer, sånn som de skriker. Og de gjør det ikke på dagtid, når det er vanlig at barn er ute og leker. Jeg aner ikke hva de gjør hele dagen, men kanskje de lader opp til kvelden. Sist vi var på helsestasjonen med sønnen, fikk jeg to leksjoner av helsesøster. Først fem minutter om viktigheten ved et sunt og variert kosthold, så et ti minutters innlegg om viktigheten med søvn. Lurer på om hun kjører det samme foredraget til alle? Hun kunne jo kanskje ha spurt meg først, "Når legger barna seg?" For mine barn kommer, som regel uten problemer, inn rundt syv. Og minsten sover før halv åtte, eldstemann bruker litt lenger tid, men han er da inne. Vi bor tett her i området, og lyden bærer godt. Det er fa...

Her i huset er det ikke lenger noe som heter nattesøvn. Kanskje for utvalgte deler av husholdningen, men ikke for undertegnede. Hver natt rives jeg brutalt ut av drømmeland, flere ganger faktisk. Noen drømmer er det forsåvidt greit å bli vekket fra, for eksempel de hvor man går naken rundt i full offentlighet eller de der man blir jaget av desperat knivmorder, men andre drømmer vil jeg gjerne vite slutten på - de der man vinner i lotto eller får ny bil eller noe annet hyggelig. Hadde det vært mannen som våknet 04.36, ville jeg bare sendt ham ned med beskjed om å sette på danseband-svisj eller hva det er som går på tv midt på natten, men siden det er han jeg fungerer som restaurant for, må jeg opp. (Han kan jo ikke en gang snu seg over på magen selv, så mamma står på pinne, 24 timer i døgnet). Skulle vi mot formodning ha en god natt på babyfronten, kan du vedde på at størstemann våkner i seks-tiden, fordi han gjerne vil se barnetv - spesielt på lørdager. Rart det der, at barn forstår ...