Meningen med livet

Jeg er ikke spesielt begeistret for telefonsalg og markedsundersøkelser. Jeg er derfor ganske restriktiv med hvilke anrop jeg besvarer, når det er nummer jeg ikke kjenner. Jeg har også strengt tatt reservert meg mot sånne oppringninger.

Jeg er heller ikke spesielt begeistret for folk som ringer på døren til alle mulige tider på døgnet, for å fortelle meg om noe, selge meg noe eller verve meg til noe

Nå som det er korona, er det heldigvis mindre av den fysiske oppsøkende virksomheten. 

Der velger noen å se muligheter, ikke begrensninger, under koronarestriksjonene, og i går kveld blir jeg altså oppringt. Av Eli. Jeg finner nummeret i telefonkatalogen. Eli bor ikke så langt fra meg, og jeg frykter umiddelbart at ungene har gjort noe galt, og at hun vil ringe tilbake når jeg ikke svarer den første gangen.

Det viser seg at Eli legger igjen en lang melding på mobilsvar, så jeg trenger ikke lure lenge på hva de eventuelt har gjort.

De har nemlig ikke gjort noe. Takk og lov.

Eli er Jehovas vitne, og vil gjerne få informere meg om nettsiden deres. Der står det mye nyttig, blant annet om meningen med livet.

Det kan jo være at jeg av og til lurer litt på meningen med livet, men for å være helt ærlig, så tror jeg ikke svaret på akkurat det finnes på den nettsiden.

I tillegg syns jeg det er ganske ugreit at hun i det hele tatt kommer på å ringe meg. For all del, i 14 minus forstår jeg at det er deilig å bare sitte hjemme og ringe, fremfor å gå fra lukket dør til lukket dør og fryse. Jeg ser den. 

Men beklager, Eli, du kan bare slette meg fra din liste. Religion er en privatsak, og jeg trenger ingen informasjon fra deg.

Jeg finner meningen med livet et annet sted.

Kommentarer

  1. Åshild6. februar 2021 kl. 12:38

    Jeg er veldig krass til telefonselgere, og enda mer til Jehovas vitner. Både da de kom på døra og enda mer på telefon. Jeg har gitt beskjed om at jeg ikke vil bli kontaktet på noen måte.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Det snør i Oslo. I tilfelle du ikke har fått det med deg. Det snør helt vilt, det er kaos og ufremkommelig og jeg har vært ganske lei et par dager. Samtidig tenker jeg at vi alle må ha litt tålmodighet. Jeg har i dag sittet på en buss. Som kom, til tross for at Ruter-appen kunne informere om at det sannsynligvis ikke ville skje med det første. Antakeligvis var denne bussen en time forsinket Uansett, jeg satte meg på bussen og sendte melding hjem: På vei, det går en buss! Hurra! Helt til Lambertseterveien. Den bakken opp der, den er jammen ikke god i snøvær. Og leddbusser i Oslo er visst ikke ment å brukes om vinteren, har jeg forstått. Nå har jeg sett et og annet kommentarfelt, hvor de som vanligvis kommenterer på alt, selvsagt har noe å komme med i denne situasjonen også. Som at "sjåførene hos Ruter (eller Norgesbuss da, som de vel kjører for) går i sandaler og derfor ikke kan kjøre på vinterføre" .  Til deg i disse kommentarfeltene vil jeg oppklare et par ting: Jeg forstår
Les mer

Høstutstillingen neste?

Bilde
Minsten har til tider veldig mye rart for seg. Ikke alt er så lett å forstå, for uinnvidde Blant annet er han hver eneste dag nå travelt opptatt med en stubbe i hagen. Her har vi huset fullt av leker, som er totalt uinteressante. En stubbe, en hammer og en skrutrekker, så er han fornøyd. Og han kan holde på lenge. Virkelig lenge Kunstneren med stubben sin Forrige dagen måtte han dessuten lage en greie i stua. - Kan jeg ta noen puter fra sofaen? Og kan du legge dette teppet som en firkant? "Installasjon på stuegulv" Så går han mumlende til og fra en stund, blant annet med utsagn som  - Så trenger jeg en kjekseske! og - To duploting! Resultatet er for meg relativt uforståelig, men for ham veldig viktig Abstrakt kunst. Inspirert av klovnene til Marianne Aulie? Litt som kunsten på Høstutstillingen Så får han nok arbeidsro i hagen, med stubben sin, er det godt mulig han stiller ut på Kunstnernes hus neste høst
Les mer

Kjære Trude Mostue

Du føler at staten ikke skal kunne bestemme hva barna dine skal ha på maten. Jeg føler at du ikke kan bestemme at jeg skal være hjemme med mine barn i årevis, og attpåtil amme dem til de kan be om noe annet selv. Det er mine pupper, og jeg bestemmer selv over dem. I første avsnitt presenterer supermamma Trude å si at hun ikke klarer å snakke og kose med babyen samtidig . Og at hun egentlig er en mann . Fordi hun tenker løsningsorientert . Det kan ikke damer, det da? I siste avsnitt mener hun at kvinner skal være hjemme og amme i årevis. Er hun en mann eller en dame? Nå må hun bestemme seg. Menn kan ikke ta seg av sine egne barn da? Er det bare fordi de ikke har pupper? Hva med alle mødre som ikke får til ammingen? Som allerede er tutet ørene fulle fra Gro Nylander - og så kommer en dyrlege på toppen av det hele og kjører samme leksa om igjen. Herlig. Gi mødre dårlig samvittighet og sammenbrudd! Jeg blir umåtelig provosert på mine egne vegne. Og så på alle pappaers vegne. Som li
Les mer