Teater

Kjære deg, voksne dame på teater. Det er jo en god ide å ta med ungdommen på teater. Jeg gjorde også det i dag. 

Jeg har sjekke billettene på forhånd, og vet derfor både når vi skal og hvor vi skal sitte. Jeg vet med sikkerhet at vi sitter på riktig rad. Og hadde vi tatt feil, ville jeg beklaget masse og flyttet meg. Det er altså ikke nødvendig å skrike til meg.

Å oppleve deg, en voksen dame, klikke i vinkel over at noen sitter i dine seter, er spesielt. Du braser kampklar inn, og nekter så instendig for at du kan ta feil. Du svarer så frekt at mine ungdommer blir helt sjokkerte der de sitter. I riktig sete. På riktig dag.

Selv da jeg forsiktig foreslår at du kanskje har tatt feil av datoen, glefser du ufint tilbake, for så dum er du jo ikke.

Jeg forstår at det er dødspinlig for deg å oppdage at du tar feil, at dine billetter faktisk er til en annen dag. Og så er det antakeligvis dødspinlig for dine tenåringer å se mamma skjelle ut andre på den måten. Mine tenåringer syns nemlig det var pinlig. På dine vegne.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Sparkesykler

Koronadagbøkene. Terapihunder

Mandag