Den dagen

Du vet. Den dagen. Dagen du føler du slåss mot vindmøller. Dagen du skal holde deg unna både vin og sjokolade

Når du kommer hjem etter en dag med problem etter problem på jobb. Eller utfordringer, som det vel heter. Tre timer på overtid fordi noen trenger bøker halv seks

Med veldig lavt blodsukker. Og du har lovet å pakke sammen et partytelt på lekeplassen. Som har stått et par uker, fordi de som pakket sammen alt det andre lot skjelettet stå igjen

Det er klart at den lettere demente naboen dukker opp da, midt i demonteringen. Og det er for så vidt greit det. Jeg kan godt slå av en prat jeg, om bridge og dikt og russefeiringen i 1949. Hun er som tatt ut av en film, denne naboen, og kan på en god dag lage en god historie. Men akkurat i dag har jeg ekstremt lavt blodsukker

Og idet jeg ser sønnen sykle forbi tenker jeg: Hvor skal han?, men rekker ikke reflektere så mye mer over det, for jeg hører fortsatt på historien om norgesmesteren i bridge samtidig som jeg rydder bort en presenning og har veldig lavt blodsukker

Da mannen kommer ned igjen og spør om jeg har nøkler, forstår jeg ikke så mye. Nøklene til den fellesboden har jeg jo akkurat gitt til naboen. Vi trenger jo ikke dem noe mer, nå som vi har stuet bort hele det partyteltet. Det viser seg at det ikke er den nøkkelen han snakker om, men vår egen husnøkkel. Siden sønnen syklet forbi betyr det at ingen er hjemme. Og selv om både den ene og den andre sønnen stadig går fra dørene ulåst her i familien, er det klart han låser når vi er tretti meter unna. Uten nøkler. Og mobil

Derfor har vi i dag forsøkt å bryte opp vårt eget soveromsvindu. Det klarer vi ikke. Og minsten, som jo bare ønsker å være behjelpelig og leter etter en lang, tynn, spiss ting vi kan stikke inn gjennom vinduet og skyve opp den låsen med, han finner tilfeldigvis storebrors husnøkler. I en kurv. Etter at vi har klønet rundt i ti minutter, og nevnte jeg at blodsukkeret var ganske lavt?

Det er klart at akkurat denne dagen kommer elektrikerregningen på 35.000 kroner. Selvfølgelig gjør den det

Så nå har jeg sett en video på Twitter, der en panda forsøker å legge seg i en hengekøye. Det ga meg litt perspektiv på livet. Pandaer med hengekøyer har det faktisk ikke så lett

Takk, Twitter

Kommentarer

  1. Petrus og Petrine5. september 2018 kl. 21:20

    takk for pandaer og hengekøyer og for at det kommer nye dager, som faktisk ser til at blodsukkeret er stabilt, at naboen er historieforteller og som ser til at nøklene er der de bør være. Nyt dagen <3

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Det snør i Oslo. I tilfelle du ikke har fått det med deg. Det snør helt vilt, det er kaos og ufremkommelig og jeg har vært ganske lei et par dager. Samtidig tenker jeg at vi alle må ha litt tålmodighet. Jeg har i dag sittet på en buss. Som kom, til tross for at Ruter-appen kunne informere om at det sannsynligvis ikke ville skje med det første. Antakeligvis var denne bussen en time forsinket Uansett, jeg satte meg på bussen og sendte melding hjem: På vei, det går en buss! Hurra! Helt til Lambertseterveien. Den bakken opp der, den er jammen ikke god i snøvær. Og leddbusser i Oslo er visst ikke ment å brukes om vinteren, har jeg forstått. Nå har jeg sett et og annet kommentarfelt, hvor de som vanligvis kommenterer på alt, selvsagt har noe å komme med i denne situasjonen også. Som at "sjåførene hos Ruter (eller Norgesbuss da, som de vel kjører for) går i sandaler og derfor ikke kan kjøre på vinterføre" .  Til deg i disse kommentarfeltene vil jeg oppklare et par ting: Jeg forstår
Les mer

Kjære Trude Mostue

Du føler at staten ikke skal kunne bestemme hva barna dine skal ha på maten. Jeg føler at du ikke kan bestemme at jeg skal være hjemme med mine barn i årevis, og attpåtil amme dem til de kan be om noe annet selv. Det er mine pupper, og jeg bestemmer selv over dem. I første avsnitt presenterer supermamma Trude å si at hun ikke klarer å snakke og kose med babyen samtidig . Og at hun egentlig er en mann . Fordi hun tenker løsningsorientert . Det kan ikke damer, det da? I siste avsnitt mener hun at kvinner skal være hjemme og amme i årevis. Er hun en mann eller en dame? Nå må hun bestemme seg. Menn kan ikke ta seg av sine egne barn da? Er det bare fordi de ikke har pupper? Hva med alle mødre som ikke får til ammingen? Som allerede er tutet ørene fulle fra Gro Nylander - og så kommer en dyrlege på toppen av det hele og kjører samme leksa om igjen. Herlig. Gi mødre dårlig samvittighet og sammenbrudd! Jeg blir umåtelig provosert på mine egne vegne. Og så på alle pappaers vegne. Som li
Les mer

Høstutstillingen neste?

Bilde
Minsten har til tider veldig mye rart for seg. Ikke alt er så lett å forstå, for uinnvidde Blant annet er han hver eneste dag nå travelt opptatt med en stubbe i hagen. Her har vi huset fullt av leker, som er totalt uinteressante. En stubbe, en hammer og en skrutrekker, så er han fornøyd. Og han kan holde på lenge. Virkelig lenge Kunstneren med stubben sin Forrige dagen måtte han dessuten lage en greie i stua. - Kan jeg ta noen puter fra sofaen? Og kan du legge dette teppet som en firkant? "Installasjon på stuegulv" Så går han mumlende til og fra en stund, blant annet med utsagn som  - Så trenger jeg en kjekseske! og - To duploting! Resultatet er for meg relativt uforståelig, men for ham veldig viktig Abstrakt kunst. Inspirert av klovnene til Marianne Aulie? Litt som kunsten på Høstutstillingen Så får han nok arbeidsro i hagen, med stubben sin, er det godt mulig han stiller ut på Kunstnernes hus neste høst
Les mer