Hva kan du da?

En gang for mange år siden, skrøt min mamma uhemmet av lillesøsteren min. Hun kunne både hekle og strikke og sy og fikk gode karakterer og kunne helt sikkert både spise og puste og kjøre bil og plystre og jeg husker ikke alt hva det var. Men det var mye

Til slutt ble jeg litt lei, og sa: - Ja, og jeg da. Hva kan jeg? Ingenting?

Mamma svarte: - Jo. Du kan jo masse! Du kan... Du kan... Øh. Du kan... Lese! Du kan jo lese!

Puh! Hun fant noe jeg kan! Heldigvis. Det er jo flaut for en mamma å ikke komme på noe barnet kan 

Jeg er jo bibliotekar. Ergo kan jeg lese. På et helt annet nivå enn alle andre her i verden, antakeligvis. Jeg kan lese! Både høyt og stille, små og store bokstaver

Det kan jeg jo

I dag lager mannen middag. Det er indrefilét og fløtepoteter, og med rødvin til. Han klasker til og med til med en eplekake til dessert. Vi har jo så mye epler fra treet i hagen. Og gutta er helt fra seg av lykke. Pappa kan lage middag. Og kake! Han kan også bake boller, tenk det, og til minstens bursdag i januar skal pappa bake boller. Og kanskje en eplekake!

Ja, det er jo godt å ha det klart liksom. Januar kommer jo veldig brått på

Men hva kan mamma? - Mamma, hva er det hun kan da? Og så er det samme runden igjen. - Øh... Mamma kan... Mamma kan... Jo, mamma kan lage sånn marengskake. Og koke pølser. Og lage pesto

- Det er lenge siden vi har hatt pesto, mamma, det må vi ha snart!

Og jeg sitter med litt samme følelse som den gangen søsteren min kunne alt og jeg kunne lese

For jeg kan faktisk lage ganske god mat. Mer avansert enn kokte pølser. Og kaker. Gutta glemmer at helt frem til i fjor en gang så var det jeg som laget all middag hver dag hele uken gjennom. Alle kaker og boller og brød

Så skjer det noe. En endring. Plutselig er det mannen som lager mer mat. Og han kan jo faktisk også lage kaker. Og boller. Han er mye bedre enn jeg til å lage boller. Han får til sånne knuter på kanelsnurrene, han. Det gjør ikke jeg

Jeg er egentlig ikke så opptatt av hvem som kan mest. Men det betyr jo ikke at jeg ikke kan, bare fordi han gjør det. Og jeg er helt komfortabel med at mannen lager mat. Jeg syns det er deilig å slippe

Og jeg kan jo tross alt lese

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Høstutstillingen neste?

Kjære Trude Mostue