Innlegg

Viser innlegg fra september, 2016

Hva kan du da?

En gang for mange år siden, skrøt min mamma uhemmet av lillesøsteren min. Hun kunne både hekle og strikke og sy og fikk gode karakterer og kunne helt sikkert både spise og puste og kjøre bil og plystre og jeg husker ikke alt hva det var. Men det var mye Til slutt ble jeg litt lei, og sa: - Ja, og jeg da. Hva kan jeg? Ingenting? Mamma svarte: - Jo. Du kan jo masse! Du kan... Du kan... Øh. Du kan... Lese! Du kan jo lese! Puh! Hun fant noe jeg kan! Heldigvis. Det er jo flaut for en mamma å ikke komme på noe barnet kan  Jeg er jo bibliotekar. Ergo kan jeg lese. På et helt annet nivå enn alle andre her i verden, antakeligvis. Jeg kan lese! Både høyt og stille, små og store bokstaver Det kan jeg jo I dag lager mannen middag. Det er indrefilét og fløtepoteter, og med rødvin til. Han klasker til og med til med en eplekake til dessert. Vi har jo så mye epler fra treet i hagen. Og gutta er helt fra seg av lykke. Pappa kan lage middag. Og kake! Han kan også bake boller, t

Om interiør og influensa og en fiolinbue

Jeg er glad i interiørblader, og abonnerer i ny og ne på noen Nå kommer det faktura og ønske om fornyelse av et abonnement. Jeg sier det opp. Ikke fordi det er noe i veien med bladet, men fordi jeg har lyst til å si det opp akkurat nå Når jeg faktisk tar meg bryet med å sende en oppsigelse, forventer jeg at de forstår det. At det er det jeg vil, mener jeg. Jeg sier jo ikke opp ting jeg fortsatt vil ha. Det ville jo vært både unødvendig og dumt I dag brygger jeg på en influensa. Eller så er jeg kommet i overgangsalderen. Noe er det i alle fall Og jeg venter på en telefon fra ukjent nummer om en fiolinbue vi har bestilt Derfor svarer jeg da telefonen ringer like før klokken tre. Jeg er midt i en hetetokt, og har vondt i hele kroppen, klamrer meg til pulten min og venter bare på at dagen skal ta slutt. Og likevel velger jeg å svare på det anropet. Fordi jeg er svak og fordi jeg altså venter på en fiolinbue Det viser seg å ikke være fra Hornaas, men fra Egmont. Som

Kongelig middag

- Jeg lurer på om kongen liker indisk mat? Filosoferer sønnen under middagen - Han gjør jo sikkert det. Men han spiser sikkert heller litt mer sånn kongelig mat. Kokte poteter og kjøttkaker og sånn. Med saus - Han liker sikkert sushi Blander lillebror seg inn - Eller kanskje han går på Mac Donalds - Ja. Da blir det sånn liksom: Halla, kongen! Og han bare: Halla, hva skjer'a? Jeg tipper kongen kanskje heller går på Burger King. Muligens den i Øvre Slottsgate (Nå er jeg gjort oppmerksom på at det i Øvre Slottsgate er Mac Donalds, ikke Burger King. Dette kalles kunstnerisk frihet)

#dendagen

15.15: SMS til sønnen: - Har du husket å hente lillebror? 15.16: Anrop fra sønnen: - Nei. Jeg er snart hjemme jeg. Jeg kan jo ikke huske på alt heller da!! Det er ikke min skyld! 15.20: Styrter ut fra jobb for å rekke en buss som tar meg til skolen før fritids stenger. Man vet liksom aldri helt når bussen kommer. For den kommer ikke akkurat når det står den skal. Jeg lurer veldig på hvordan for eksempel aleneforeldre uten bil rekker hverdagen 15.53: Ankommer Sæter. Går i retning skolen, og rekker altså fritids 16.10: Is 16.30: Løper etter ny buss. Den stopper faktisk og venter på oss 16.45: Minsten klarer ikke slutte å tenke på pølse fra Narvesen 17.00: Kjøper en treliter med rødvin. Økologisk 17.01: Minsten klarer fortsatt ikke slutte å tenke på pølse fra Narvesen 17.08: Minsten holder rett og slett på å sulte ihjel om han ikke får pølse fra Narvesen 17.25: Hjemme. Minsten tegner 17.27: Arket har feil form. Eller noe. Minsten tramper opp på