Fobisk

Det er et meget stort forbud i dette huset: det er mot sånne gummislanger man får i lekebutikken. Om jeg finner en sånn, plutselig, et eller annet sted i huset, kan jeg få hjertestans

Det er ikke tull en gang

Min fobi er virkelig enorm. Så ille er det, at jeg ikke en gang kan se tegnefilmen Jungelboken, fordi Kah er så ekkel

Tydeligvis er det noen i vår omgangskrets som ikke har fått med seg min enorme, helt sinnssyke fobi for slanger. Og minsten pakker lykkelig opp en gummikobra fra TGR under del en av bursdagsfeiringen sin (som skal gå gjennom hele kommende uke)

(Heldigvis mens jeg sitter trygt plassert et helt annet sted under gaveseansen)

Etter et lite hysterisk sammenbrudd går livet videre, sånn nesten i alle fall

Nå må minsten til en hver tid gjøre rede for hvor krypdyret måtte befinne seg. Når han svarer: Jeg vet ikke helt hvor den er!, må han lete før mamma går opp. Når han fortsatt, etter letingen, svarer: Jeg aner ikke hvor den er blitt av, må mannen også opp og lete. Før den er funnet, sitter mamma helt stille nede

Mens bilder av slanger i sengen eller slanger på badet eller slanger i trappen farer gjennom hodet

Den lokaliseres på storebrors rom, hvordan den er kommet dit er uklart, og stappes i en kommodeskuff. Dessverre er det ikke helt sånn ute av syne ute av sinn-opplegg på akkurat dette området, så jeg stiller meg heller tvilende til at jeg skal legge minsten i kveld

Jeg skal i alle fall ikke finne klær til ham i morgen tidlig. Det får han ordne selv. Eller bruke noe som allerede ligger på badet

Bare den første, største gleden over dette krypdyret legger seg, skal mannen i nattens mulm og mørke få lov til å gå og kaste den i søpla. Og så aner vi ikke hvor den kan ha gjort av seg en ukes tid, før den er gått helt i glemmeboken

Det er planen


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Kjære Trude Mostue

Høstutstillingen neste?