torsdag 28. januar 2016

Om tannfeen

Som sagt, minsten driver og mister tenner for tiden

Under tannpussen:

- Nå glemte vi å legge den i vann, mamma

- Ja. Jeg skal ordne det etterpå. Så kommer tannfeen i natt

- Mammaaaaahh! Det finnes jo ingen tannfe. Jeg vet jo det! Det er bare du eller pappa som legger i penger

(Vi har vært gjennom denne diskusjonen ved et par anledninger allerede, så jeg gidder ikke en gang å late som lenger)

- Javel. Det er jo så. Men skal jeg ikke legge tannen i vann uansett, så du får pengene?

- Det er jo ikke nødvendig. Verken du eller jeg får mer penger av det. Det er jo bare du som legger dine penger der. Du kan heller bruke de pengene til å kjøpe litt mer Lego til meg

Det er ikke argumentene det skal stå på, nei!

Diskusjonen om hvor mye tannfeen pleier å komme med i forhold til hva Lego koster, får vi ta en annen gang

onsdag 27. januar 2016

Om tenner og værmelding

Skolehistorier man sansynligvis bare får høre fra steinerbarn:

- Neimen, har du mistet tannen i dag? På bursdagen din og alt mulig!

- Ja, den falt ut på skolen

- Dro du den ut selv?

- Nei. Jeg var murmeldyr i dag, og da jeg tok værmeldingen kjente jeg at den bare falt ut

Man må nesten ha vært der, tror jeg, for å få full uttelling av den historien

søndag 24. januar 2016

Fobisk

Det er et meget stort forbud i dette huset: det er mot sånne gummislanger man får i lekebutikken. Om jeg finner en sånn, plutselig, et eller annet sted i huset, kan jeg få hjertestans

Det er ikke tull en gang

Min fobi er virkelig enorm. Så ille er det, at jeg ikke en gang kan se tegnefilmen Jungelboken, fordi Kah er så ekkel

Tydeligvis er det noen i vår omgangskrets som ikke har fått med seg min enorme, helt sinnssyke fobi for slanger. Og minsten pakker lykkelig opp en gummikobra fra TGR under del en av bursdagsfeiringen sin (som skal gå gjennom hele kommende uke)

(Heldigvis mens jeg sitter trygt plassert et helt annet sted under gaveseansen)

Etter et lite hysterisk sammenbrudd går livet videre, sånn nesten i alle fall

Nå må minsten til en hver tid gjøre rede for hvor krypdyret måtte befinne seg. Når han svarer: Jeg vet ikke helt hvor den er!, må han lete før mamma går opp. Når han fortsatt, etter letingen, svarer: Jeg aner ikke hvor den er blitt av, må mannen også opp og lete. Før den er funnet, sitter mamma helt stille nede

Mens bilder av slanger i sengen eller slanger på badet eller slanger i trappen farer gjennom hodet

Den lokaliseres på storebrors rom, hvordan den er kommet dit er uklart, og stappes i en kommodeskuff. Dessverre er det ikke helt sånn ute av syne ute av sinn-opplegg på akkurat dette området, så jeg stiller meg heller tvilende til at jeg skal legge minsten i kveld

Jeg skal i alle fall ikke finne klær til ham i morgen tidlig. Det får han ordne selv. Eller bruke noe som allerede ligger på badet

Bare den første, største gleden over dette krypdyret legger seg, skal mannen i nattens mulm og mørke få lov til å gå og kaste den i søpla. Og så aner vi ikke hvor den kan ha gjort av seg en ukes tid, før den er gått helt i glemmeboken

Det er planen


fredag 22. januar 2016

Altså

Jeg sitter og glor på tv. Helt tanketom

Der er det et program om Heinrich Himmler

Kona til Himmler fører dagbok. Hun skriver:

"... (sønnen, husker ikke navnet) er blitt småkriminell. Han har stjålet penger. Det er helt uhørt, og vi må få satt en stopper for den slags oppførsel!"

Neste setning:
"Jeg er så stolt av Heinrich, som nå er i Polen og utrydder jøder"

Snakk om å sette ting i perspektiv!

fredag 15. januar 2016

Døden

Det dør jo noen hver dag. Det er en del av livet

For minsten er det ganske fjernt. Han vet at det er sånn det er, men har aldri opplevd det på nært hold. David Bowie og Lemmy har han ikke noe forhold til

Men med Alan Rickman begynner det å bli nært for minsten min

For professor Slur kjenner han jo godt

- Vet du hvem som er død, vennen?
- Nei
- Han som spiller professor Slur
- Hva! Selv om han er ganske slem, er det jo trist at han er død. Og så akkurat i dag da, som jeg var hos Aslak!

Tenk å dø på en sånn dag da!

torsdag 7. januar 2016

Om hvite løgner og gjenfødelse

- Mamma, når jeg dør vil jeg komme tilbake og bli en mops

- Jaha

- Går det an mamma? Kan jeg bli en mops?

- Noen i verden tror jo på gjenfødelse, så kanskje det

- Kan jeg velge hva jeg vil bli?

- Det vet jeg ikke helt. Men de som er skikkelig greie og flinke, hører på mammaen og pappaen sin og spiser middagen og gjør lekser og sånn, de kan kanskje bli gjenfødt som noe hyggelig. Som en mops, for eksempel

- Da skal jeg gjøre det! For jeg vil bli en mops. De er så søte

Jeg er litt usikker på hva jeg da eventuelt blir i neste liv. Hvor alvorlig er det i den gjenfødelsesprosessen, at man kan ha servert et par sånne hvite løgner for husfredens skyld?

mandag 4. januar 2016

Nytt år - nye muligheter

Velkommen til 2016

Jeg vet ikke hva som vil skje i år. Jo, jeg vet forresten to ting:
  • Jeg er ikke leder av julemarkedet i år. Det betyr at jeg skal ha et liv fra september til desember. Og det betyr at jeg ønsker foreldreforeningen lykke til med jakten på ny julemarkedsleder. Dere kan lokke med at det finnes mye mer dokumentasjon nå enn da jeg startet for to (eller egentlig fire) år siden
  • Vi skal definitivt på ferie til et sted med masse sol og hotell med basseng i sommer. Selv om det er fint på Danmarks vestkyst, der vi var i fjor, er det for kaldt der
Og så skal jeg se om jeg klarer å skrive litt mer enn jeg gjorde i 2015

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails