Dagens monolog

- Jeg har flere av disse bildene hjemme. Sånne bilder som ikke har noe bakpå, vet du, som holder seg så fint. Ja, det der har jeg. Det med bamsen og de store ørene. Det står i vinduet, jeg har sånne dype vindusposter. Det har holdt seg godt da, jeg har hatt det i mange år, det er ikke noe skjolder eller ujevnheter i fargene. Jeg måtte flytte på bildet her forrige dagen, skjønner du, jeg skulle lufte noe. For jeg bor i første etasje, så jeg kan ikke bare sette opp vinduet, jeg må være hjemme, passe på. Selv om det er innerst i en sånn bakgård, så vet man jo ikke, det er så mange sånne innbrudd nå. Og forsikringen dekker vel ikke sånt. Hun kunstneren har holdt på lenge hun da, det er mange år siden jeg kjøpte det bildet. Det er jammen mange folk ute i dag, det er marked både i Birkelunden og på Olaf Ryes plass, det er masse mennesker, men det ser ikke ut som de kjøper noe særlig. Uansett gir det et fint inntrykk av byen da, at det skjer noe sånt ute, den skobutikken på hjørnet her oppe har ikke åpent i dag. Jeg skal ta med meg datteren min hit når hun kommer på besøk, de har ikke noe sånt som dette i Trondheim. Eller, de har jo souvernirbutikker da, i forbindelse med Nidarosdomen og slikt, men ikke noe sånt som dette. Hun liker så godt å komme innom her. Da jeg gikk på skolen, var jeg venninne med to jenter, den ene bodde på brannstasjonen og den andre på politistasjonen. Det var på samme sted det, den gangen. Hun på brannstasjonen fikk flytte ned til hovedstasjonen, i øverste etasje der nede, der er det utsikt helt til Drøbak, det var flott da, det ligger like ved Regjeringsbygget der. Men det som var litt trist var at faren til hun på politistasjonen, han var halvt amerikansk men snakket godt norsk da, han forsvant, og de lette og lette etter ham, i fjorten dager. Jeg kom på dette her for en stund siden, de lette vel etter noen, det var vel noen som var forsvunnet nå igjen, det skjer jo stadig, han var borte i to uker, og til slutt fant de ham i Sognsvann. Jeg tenker på det av og til når jeg er på Sognsvann, jeg går dit noen ganger, det har satt spor i meg. Men familien fikk vel ikke like god hjelp den gangen som de ville fått i dag. Nå er det jo så mange som forsvinner. Og det var ikke så vanlig den gangen, og tenk at han var politi. Jeg skal jammen ta med meg datteren min hit, hun liker seg så godt her, det er vel ikke sånne markedsdager til uka, men vi får komme hit likevel. Takk for titten da!

Joda, bare hyggelig, og takk for besøket. Nå må jeg bare få igjen pusten her

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Kjære Trude Mostue

Høstutstillingen neste?