fredag 27. februar 2015

Stemmer

Jeg har ikke en typisk tynn damestemme. Tror jeg. Mer mot det mørke enn det lyse. Tror jeg

Minsten har en utrolig søt, ikke særlig dyp, barnestemme

Han roper opp trappen, med høy, tilgjort pipestemme:

- Storebror, det er middag

Snur seg mot meg:

- Jeg snakker med din stemme så han skal tro det er du som roper

Lurer på om storebror forstår det?

torsdag 26. februar 2015

Karrierevalg

Gutta skal få bli det de vil når de blir store

For øyeblikket vil eldstemann bli advokat, og minsten politi. Så langt ser det altså ut som vi får det trygt i alderdommen

Men én ting håper jeg at jeg aldri får oppleve

At en av dem står frem i tv og aviser med noe sånt: 
"- Jeg elsker oppmerksomhet, og folk fortjener å se en type som meg på Paradise Hotel.
Hvorfor mener du det?
- Fordi jeg ser bra ut.
Hva slags jenter håper du sjekker inn?
- Jeg vil gjerne ha ei jente som er blond, har blåe øyne, fin rumpe og fine lår. Eller ei brunette som har brune øyne og er litt mystisk. Men jeg håper jentene er styggere enn meg, slik at jeg kan forføre dem. Og  jeg kan ha sex på TV hvis det gir meg noen fordeler i forhold til spillets gang.

Hva slags jenter håper du ikke sjekker inn?
- Jeg liker ikke jenter fra Stavanger og Bergen, eller jenter som er frekke. Og jeg er ikke fan av tykke jenter."
Det ville gjort meg helt ubeskrivelig usannsynlig trist. Jeg ble egentlig trist bare av å lese dette

Lurer på hva mammaen hans syns om oppholdet i paradis?

mandag 23. februar 2015

#unbreakablemums. Revidert utgave

Ok

Så hadde jeg skrevet ferdig et innlegg om hva som får meg gjennom dagen. Et innlegg om hvor fine barna mine er når de sover, som får meg til å glemme alt som har gått galt gjennom dagen, som gir meg styrke til neste dag

Så kommer jeg hjem, og får høre at sønnen min hater meg

Derfor utgår det ferdigproduserte innlegget, og bildet av sovende engler erstattes av lørdagsgodteri på en mandag


søndag 22. februar 2015

Full fart nedover

Sønnen får slalomski til jul, for det ønsker han seg. Han kan ikke stå, har aldri stått før og har heller ikke foreldre som henger i bakken hver eneste helg hele vinteren

Sist jeg sto på slalom, var vel i 1989 eller noe sånt. Med andre ord noen år, to barn og 20 kilo siden

Derfor er det egentlig litt utenfor min komfortsone å gjøre dette. Men har vi nå først brukt så mye penger på utstyr, er det jo dumt å ikke bruke det

For å føle meg litt mer avslappet med det hele, får jeg med mannen til en venninne, han er god og har stått mye, da kjenner jeg at alt blir lettere for meg. For jeg ser jo for meg at sønnen klikker i heisen fordi mamma forklarer noe han ikke orker å høre på. Det har jo skjedd et par ganger, la oss bare si det sånn


At vi i det hele tatt kommer oss ut er jo utrolig. - Jeg er bare ti år da mamma, jeg vil jo ikke dø ennå! Sier den tøffe sønnen min. Som har ønsket å stå slalom i to år. Som er først utfor i alle vannsklier. Som, når han får vite dagens overraskelse, plutselig er overbevist om at Tryvann er det skumleste stedet i Norge, og at døden lurer rundt neste sving

Han er sur, jeg er enda mer sur, og vi blir hentet. Det er det lureste jeg har gjort - leie inn ekstern hjelp

Så fort vi kommer opp, er humøret på topp igjen. Heldigvis, særlig sånn med tanke på prisen. Det hadde vært kjipt å bruke så mye penger på en dag som alle hater




Sønnen tar ting ganske kjapt, selv om han ser litt ut som Bambi på isen. Etter to runder er dette det morsomste han har gjort. Ever. Og det viser seg at mamma er helt dødsrå i bakken også. Det hadde han nok ikke trodd. At han har en mamma som kan stå slalom. Rett ned uten frykt


Jeg må innrømme at jeg er litt overrasket selv også. Jeg er ikke glad i å gå på ski. Jeg er ikke spesielt glad i fart. Men jeg er bedagelig anlagt, og det er jo helt perfekt da - stå ned, bli dratt opp

Nå må jeg nok bare finne noen egne ski. Da er vel veien kortere til å ta en tur i bakken tror jeg, om jeg ikke må styre med leie hver gang

mandag 16. februar 2015

Lys og varme

Jeg lever litt i tussmørket

På kontoret sitter jeg i mørket, særlig før biblioteket åpner. For å late som jeg ikke er her, slik at jeg kan få drikke kaffen min i fred, og fordi jeg liker det

Hjemme tusler vi rundt i mørket. Ikke fordi jeg ikke vil ha på lys, men fordi jeg er skikkelig kjip når det gjelder lamper. Jeg syns ikke jeg finner noen jeg har lyst på

Flombelysning har jeg aldri likt noe særlig, og jeg har da smuglest mang en bok i dårlig lys etter leggetid. Derfor vil jeg heller ha mange små lamper, fremfor en stor veldig lys en

Endelig har jeg funnet en lampe jeg liker. Den passer kanskje ikke helt inn med resten av interiøret, men jeg syns den er både kul og fin. Den var ikke lett å finne, men de har den på en butikk i Tønsberg i alle fall


Jeg bruker i det minste lite strøm da, når jeg har det litt sånn småmørkt. Og jeg sparer lyspærene. De kan jeg forøvrig bestille herfra

LED er det nye, hotte, innen lyspærer. De har lenger levetid og er mer miljøvennlige enn vanlige pærer, og når noe er billigere og mer miljøvennlig kan jeg ikke nekte for at det er bra

Pappa kjøpte for noen år siden nye pærer til utelampene våre. Sånne fine flotte som slår seg av og på etter hvor lyst det er ute. Veldig praktisk. Jeg tror de koster litt, men så har vi hatt dem i mange år også. Nå er det helt mørkt i hagen min, og det må jo bety at den siste er gått også. Men siden jeg er hjemme alene, og skifte av lyspærer sorterer under teknisk avdeling her i huset, får jeg heller leve i mørket et par dager til

Men når mannen kommer hjem, skal han få bytte de pærene som mangler. Inne kan jeg leve i tussmørket, men ute har vi visst noen forventninger fra sameiet

lørdag 14. februar 2015

Valentine

Kjære mann, ca 50, i kassakø på Meny:

Jeg håper du klasker til med en skikkelig vin og en boks med sjokolade, gjerne noen blomster, og en runde med barberhøvelen

For med vakuumpakket ytrefilet, frosne potetbåter og en agurk skal det nok litt til for å få bruk for de kondomene du nølende la på båndet

fredag 13. februar 2015

Er ikke fargen opplagt?

På Ryes

Jeg: Et glass vin, takk
 

Han: Javel (venter)
 

Jeg: ???
 

Han: Du må nesten spesifisere fargen!
 

Jeg: Hæ?! Det finnes da bare en farge?

Neste gang jeg kom i baren fikk jeg bare et glass med vin rett i hånda, jeg trengte ikke si noe i det hele tatt

onsdag 11. februar 2015

Ivar Aasen og 1907-reformen

Det er norskprøve på en videregående i området i dag, uten tvil

Hadde gutta i den klassen brukt like mye energi på å lese til prøven som de bruker på å finne ut hvordan de kan jukse i Fronter uten å bli oppdaget av lærer, ville det nok ikke være noe problem

Men det er jo en ganske underholdende tur med banen da, å sitte og høre på dem (syv-åtte gutter med minoritetsbakgrunn, så litt gebrokkent er det jo):

- Vi får seks sånne multiple choise-oppgaver. De klarer vi, mann. Så er det seks langsvarsoppgaver. Der klarer vi noen da

(Det er hele tiden vi, så de står jo sammen om ikke annet)

- Men hva skjedde i den der 1907-reformen da?

- Da gikk vi bort fra dansken. Og over på norsken. For eksempel forsvant sånne bløte konsonanter. Kage ble til kake

- Å ja. Ivar Aasen, hvem faen var han da, mann?

- Eller Wergeland. Hvem var Wergeland? Var han en dikter? Eller var det Ibsen? Og hvor kommer Knut Hamsun inn i bildet? På Eidsvoll i 1814, da skrev de grunnloven. Hvilket språk ble den skrevet på? På dansk. Men de snakket norsk da, mann

- Ja, men den 07-reformen. Hva skjedde da, mann?!

- Ja, men da ble det slutt på bløte konsonanter!

- Kage ble kake

- Ivar Aasen fornorsket det danske språket. Eller noe

- Men faen, den reformen? Hva skjedde?

- Åhh. De gikk over fra dansk til norsk da, mann. De sluttet med bløte konsonanter. Kage ble kake

- Du, bro, du må bruke et annet eksempel enn meg da. Købe for eksempel, det ble sjøpe

- Og pølse ble .. øh ... pølse. Nei...

Rett etter pølsene må jeg gå av

Lykke til på prøven, gutter! Og husk: læreren har også gått på skolen, så han vet nok om hvordan man kan jukse

mandag 9. februar 2015

Valgets kval

Mannen gleder seg til ny sesong House of cards

Jeg for min del syns Francis Underwood blir for ekkel, og gir opp midt i første sesong

Mannen gleder seg også til spin-off-serien til Breaking bad, Better call Saul

Walt må jeg gi opp, og jeg tror faktisk jeg dropper Saul også

Kan ikke Orange is the new black komme med ny sesong snart? Etter en liten nedtur på slutten av første sesong, tar den seg jo voldsomt opp i andre, og jeg venter nå i åndeløs spenning på å se hvordan det går med damene i oransje

I mellomtiden får jeg vel kanskje ta en ny runde Modern family. Selv om den også til tider er litt for mye pute-tv for min del

Kanskje det beste vil være å se Sofia den første. Den er vel stort sett ganske trygg?

lørdag 7. februar 2015

Storytel

Vi har oppdaget en ny tjeneste. Den er vel ikke ny, men for oss er den ny

I dag spør jeg minsten klokken 18 om han i det hele tatt har sett på tv? Nei. Det har han ikke. For vi registrerte oss på storytel.no i dag tidlig, og har siden det hørt minst fire lydbøker, og har rett og slett glemt å mase om å se tv

For en lykke for en som ham, å oppdage dette. I to uker har vi en gratis prøveperiode. Det er bare å lytte så mye vi kan da, på den tiden

Jeg er ingen lydbokperson, men kanskje jeg skal teste ut noe her nå. Kanskje jeg blir en lydbokperson. Gutta mine er det allerede. Særlig minsten, han kan sitte på rommet sitt i lange tider, pusle med lego eller tegne, eller bare sitte helt stille, mens han lytter til bøker. Gjerne noe han kjenner fra før, men han er også åpen for nye ting. Som i dag, hvor vi har hørt på både Albert Åberg, Pulverheksa og LasseMajas detektivbyrå

Variert og fint, med andre ord


Noen av bøkene er også ebøker, så vi kan lese og lytte samtidig. Så langt er jo dette helt supert, dette skal jeg tipse om på jobb. Der har jeg mange som trenger lydbøker for å få nok lyttetrening

Vi kan lytte både på telefon og på pc. Online. På telefonen kan vi også laste ned og høre offline, så det ikke går på mobildata utenfor husets fire vegger. Veldig praktisk. Det er også bøker på svensk og engelsk, så jeg tenker storebror kan få prøve seg litt på noen enkle engelske historier. Moro for hele familien her altså

Etter en dag med storytel må jeg si meg veldig fornøyd. Så får vi se da, om det fortsetter

(PS: jeg er ikke kjøpt og betalt for å skrive dette, jeg syns bare flere burde få øynene opp for denne supre tjenesten. Lydbøker er bra, og særlig for barn!)

onsdag 4. februar 2015

Krig?

Jeg kjører sjelden banen så lenge at jeg får med meg lange samtaler

Heldigvis

I dag blir jeg så lattermild at jeg nesten ikke klarer å holde meg. Det er en variert og innholdsrik samtale

Mann i telefonsamtale (så jeg hører jo derfor bare en del av samtalen):

- Ja, jeg må avlyse i dag. Jeg skal spille med noen. I en kirke

- Håper ikke det er for dumt for deg altså? Jeg får jo drukket nok alkohol i helgen. Og Einar sa det gikk greit at jeg heller spiller. Det er jo ikke så ofte jeg blir spurt om å spille sammen med noen

- Nå blir Norge snart invadert

- Ja, Putin ruster opp og kommer til å invadere Norge om ikke så lenge. Magnus sa det. Det blir akkurat som Hitler i Polen i 1939

- Jeg gruer meg. Kanskje jeg like gjerne skal flytte til USA? Ja, angriper han Norge så går det jo ikke bare ut over meg. Det vil jo gå ut over alle i Norge da

- Jeg hadde jo ikke tenkt at det skulle bli krig så lenge jeg lever da. Dette gruer jeg meg virkelig til. Har Norge egentlig et forsvar da? Hæ? Et forsvar som kan stå opp mot Putin? Kanskje jeg må inn i militæret, verve meg

- Jeg har snart bursdag. Hold av den dagen da. Skriv det opp i boken din. Jeg vil feire på (en pub). Hun som serverer der syns jeg skulle feire hos dem

Det er greit at det er litt uro for tiden. Det er sterke krefter for og imot alt mulig. Men helt som Polen i 1939 blir det kanskje ikke

Jeg velger å ta det med ro, enn så lenge. Og kanskje gå en tur på pub, for å få krigstankene på avstand

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails