fredag 30. januar 2015

Om TRAS og barnehager

I dag kommer jeg over denne artikkelen, på barnehage.no

Og hele barnehagetiden til eldstemann dukker opp igjen hos meg. Fra den første, familiebarnehagen som absolutt ikke fungerer på noe plan, til den store kommunale i nærmiljøet, der han går i over fire år. Der de elsker å bruke problemfokusering og TRAS-skjema, uten å egentlig selv forstå hvorfor. I alle fall klarer ikke de ansatte å forklare meg hvorfor

Som førstegangsmor tror man jo på det de sier i barnehagen. Selv om jeg etter hvert syns det begynner å bli litt i overkant mye problemer med sønnen. Som riktignok kan være vanskelig, men ikke mer enn andre barn

Hver eneste dag er det noe

Han har lugget (han er 1 1/2 år). Etter to ganger med denne tilbakemeldingen må jeg spørre: Er han virkelig så mye verre enn andre barn? Det kommer litt overraskende på, siden han er veldig hyggelig og grei i andre sammenhenger. Men neida! For all del! Han er ikke noe verre enn andre. De vil bare si ifra

Han har revet litt i en bok og må sitte på en stol og tenke over saken, mens de andre er ute og leker. Han er fortsatt under 2 år. Kanskje det er feil straffemetode? Kanskje han ikke helt forstår hva han gjorde? Å jo da. Utspekulert og gjennomtenkt og det er nok viktig å få tatt disse pøblene i tide

Dere må slutte å dra på teater. Vi skjønner dere er aktive på ettermiddagene. Vi har til og med møtt dere på senteret etter barnehagen. Det går ikke an. Han blir stresset. Barn har godt av å kjede seg på sofaen

Dere har for grovt brød i matboksen. Toåringer tåler ikke grove produkter. Kjøp den billigste kneippen på Ica, den er mye bedre. Og forresten, dropp den varierte frukten - det er altfor mye for en så liten gutt å forholde seg til både pære og paprika i matboksen på samme dag

Sønnen deres trekker seg unna når det blir for mye bråk. Han er ikke helt på høyden sosialt. Han vil heller ikke slå tilbake om noen kommer opp i en krangel. Han forsøker å løse det verbalt. Det er litt urovekkende for oss, må dere skjønne, sånn i følge dette TRAS-skjemaet. Barn på hans alder skal ikke gjøre sånn. Han skårer derfor litt dårligere på sosial tilpasning. Og han sitter i tillegg så stille ved matbordet. Vi syns det er litt foruroligende

Dere snakker for avansert med gutten! Det går ikke an å si til en på to at barnetv begynner klokken seks. Han kan jo ikke klokken. Det er klart at når sønnen hører et morsomt ord, gjentar han det. Ifølge det berømmelige TRAS da, skal et barn først klare å uttale ordet helikopter når det er seks år

Og ja, ordet sykelønnsfadesen er ganske avansert å si når man er to. Det betyr likevel ikke at jeg prater for avansert med ham. Det går ikke an å snakke for avansert med barn. De lærer. De følger med på det som skjer. Han snapper det opp fra radioen. Tilfeldigvis. Men det er klart, det er mulig han blir stresset av at radioen står på, så kanskje vi bør slutte med det også?

Kanskje barnehager burde se litt mer etter de positive tingene i et barn? Ikke bare lete etter problemer? For er det virkelig et problem at en fireåring sitter stille og spiser maten sin, mens 17 andre står på bordet, kaster mat på gulvet og stapper druer inn i øret på sidemannen?

Er det virkelig et problem at barn ikke har lyst til å komme opp i bråk? At et barn trenger litt ro og alenetid i en åttetimers hektisk barnehagedag? Du kan jo se litt på deg selv, hvor godt du syns det er å gå inn på et stille rom for en ti minutters pustepause

Er det virkelig et problem at barn ikke blir tilsnakket på babyspråk? At ting blir forklart som de er, med helt vanlige ord du finner i bokmålsordboken?

Og er det skadelig at et barn ikke passer inn i et kartleggingsskjema? Ingen barn er like. Jeg selv har to barn, og ikke en gang de er like, selv med utgangspunkt i samme genpool

At det står i artikkelen jeg henviser til, at det er krenkende, skal jeg ikke uttale meg om. Krenkende er årets moteord, og jeg kunne skrevet en hel avhandling om det, så det dropper jeg i denne sammenhengen

Men at barn er forskjellige, og ikke kan puttes inn i et standardskjema, er jeg helt enig i. Særlig i forhold til litt usikre foreldre kan det virke helt mot sin hensikt. Der går jeg da, i den tro at barnet mitt er helt sosialt inkompetent. Fordi en barnehageansatt, som ikke en gang er pedagog, har fortalt meg at barnet mitt trekker seg unna når det er mye støy og bråk. Og det ser vi veldig alvorlig på. Han må bli tøffere

Det viser seg at sønnen er absolutt sosialt kompetent. Det er ikke noe i veien med ham. Han løser konflikter verbalt fremfor fysisk, og jeg får bekreftet mine antakelser da han begynner på skolen: hans tilnærmingsmåte er faktisk en bedre løsning

Jeg begynner nesten å gråte da jeg finner denne artikkelen. Det stemmer, det jeg har trodd:
"Det er meningsløst å presentere et slikt skjema for foreldrene. Da bør de spørre seg hvilken kompetanse de som har fylt ut skjemaet besitter ... Dette skal kun være et hjelpeverktøy for pedagogen, ikke en presentasjon for foreldrene"
Minsten går i en helt annen barnehage. En barnehage hvor de fokuserer på det postive. På det som fungerer. Og det rare er, jeg tror det meste fungerer. Akkurat som det gjorde med eldstemann den gangen han gikk i barnehagen. Det er klart jeg vil ha tilbakemeldinger på om barnet mitt gjør noe helt galt. Om det ikke utvikler seg som det skal ut fra forutsetningene. Om det blir problemer

Men jeg vil ikke høre at det er et problem at sønnen min sitter stille ved matbordet
– Det er meningsløst å presentere et slikt skjema for foreldrene. Da bør de spørre seg hvilken kompetanse de som har fylt ut skjemaet besitter. Hva om personen har misforstått eller ikke brukt nok tid på å observere barnet? Her må man være ydmyk og være forsiktig med å presentere skjemaet for foreldrene. Dette skal kun være et hjelpeverktøy for pedagogen, ikke en presentasjon for foreldrene, sier Greve. - See more at: http://barnehage.no/pedagogikk/2015/01/-kartlegging-av-barn-er-krenkende/#sthash.i0mCQkvr.dpuf
– Det er meningsløst å presentere et slikt skjema for foreldrene. Da bør de spørre seg hvilken kompetanse de som har fylt ut skjemaet besitter. Hva om personen har misforstått eller ikke brukt nok tid på å observere barnet? Her må man være ydmyk og være forsiktig med å presentere skjemaet for foreldrene. Dette skal kun være et hjelpeverktøy for pedagogen, ikke en presentasjon for foreldrene, sier Greve. - See more at: http://barnehage.no/pedagogikk/2015/01/-kartlegging-av-barn-er-krenkende/#sthash.i0mCQkvr.dpuf

1 kommentar:

  1. Bra skrevet Marita-,). Barnehage trenger en mor som deg som tørr å si sine meninger. Jeg er også imot TRAS skjema.

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails