Innlegg

Viser innlegg fra november, 2014

Julegleden

Bilde
Hvordan skjedde dette, liksom? Jeg, som egentlig kunne avlyst hele julen, og som i allefall ikke pynter noe før kanskje 22. desember, har en liten julegris i huset En som elsker å pynte. Som hver dag sjekker hvor lenge det er til vi kan begynne å brenne lyset som skal brennes hver dag i desember. Som står klar for å gå på loftet og hente julepynt før klokken ni en søndag morgen. Som gleder seg til pepperkakebaking og adventslys og insisterer på at vi må ha juletre. Helst fra og med i dag. Som henger opp pappas julekuler med Nightmare before christmas og er strålende lykkelig over at vi endelig får opp en stjerne i vinduet og krans på ytterdøren Jeg vet ikke helt hvor denne gleden kommer fra. For selv har jeg mer enn nok med å komme meg gjennom dagene uten å måtte tenke så mye på juletre, julelys, julemat og julekaker, julepynt og julegrøt og all slags julesaker Det er mulig han er påvirket av Karsten og Petra. Siden vi var på kino i går og så den nye julefilmen. De ønsker

Høl i hue

Bilde
Sønnen ringer. Helt hysterisk. Han har slått hull i hodet, og er hos en kompis, og mamma må komme umiddelbart Det er bare det at mamma må først lukke biblioteket, ta banen hjem, hente bilen og finne ut hvor kompisen bor. Det er liksom ikke gjort på en-to-tre. Det tar sin tid. Selv om mamma slenger seg rundt. Ikke vet jeg om alt er lukket og låst på jobb Men det kommer kanskje litt i annen rekke, når sønnen din er på hysteriets rand Jeg finner ham. Og ser såret i hodet. Forstår jo umiddelbart at kinobursdagen til kompisen utgår, for sønnens del i alle fall. Og må brutalt forklare ham det. Dessverre vennen, fredagen vil ikke være fylt med burgere, popkorn og film på kino. Men vil heller bli tilbrakt på legevakten Hysteriet bryter ut igjen. For han skal ikke ha sprøyter inn i hjernen. Og det er ingen som får nærme seg hodet hans med nål og tråd. Selv om jeg forsøker å forklare at sprøytene ikke går langt inn, og at legen har gjort dette tusen ganger tidligere, er det en re

Om heltene i barnehagen

Minsten har fått seg en ny favoritt i barnehagen Hver dag hører jeg om M: - Mamma, i dag gjorde magiske M sånn... - Mamma, vet du hva M sier når han leker med biler? - Mamma, i dag tøyset M med meg - Mamma, i dag hadde magiske M banan i matboksen - Mamma, i dag var det M-show i barnehagen - Mamma, vet du hvordan M danser? Det er utrolig morsomt å høre om M Tenk å være to år og få være helten til de store gutta på fem!

Om løk og sånn

Når de i barnehagen må vrenge hjernen for å komme på noe ikke bare positivt å si om minsten Og det de kan komme på, er at minsten av og til plukker ut biter med løk fra varmmaten Det kan jeg definitivt leve med

Hæ?

I dag tidlig, riktignok før første kaffekopp, kommer følgende setning ut av min munn: - Nå er det endelig norsk sofa Jeg hører selv at jeg sier det. Jeg hører det er galt. Samtidig klarer jeg ikke helt å forstå hva som er galt. Setningen faller helt naturlig Det jeg faktisk mener å si, er: - Nå er endelig kaffen klar

Angstlidelser

Da skoleåret starter i august, har vi to suverene foredragsholdere på plandagene. Den ene av dem, Jarle Eknes, snakker om temaer som kan få en hver ned i dypet, nemlig angst og depresjon . Man kan bli deprimert av mindre. Men han er ganske morsom og underholdende, og gjør tøffe temaer litt lettere fordøyelige Altså, depresjon kan man jo alltids kjenne seg igjen i, men angst er liksom ikke det jeg går rundt og tenker på daglig. Bortsett fra at det under foredraget går opp for meg at jeg faktisk har en angstlidelse . En angstlidelse er når man er så redd for noe at det setter begrensninger i hverdagen Nå er det ikke hver dag jeg blir utfordret i forhold til denne angstlidelsen, men jeg går for eksempel aldri i skogen mellom februar og november. Enda mindre overnatte i nevnte skog. Jeg vil aldri i livet reise på ferie til Australia. Og jeg ringer en gang på hos naboen og spør om hun kan sjekke under sengen min om det tilfeldigvis ligger en pyton der. I tredje etasje i en bygård