Mammas største skrekk

Jeg er så heldig at jeg er kommet med i et kollektiv på Løkka, Skaperverket. Her selger jeg det jeg syr, sammen med mange andre. Det er en veldig spennende butikk, og du bør definitivt ta deg en tur innom nå før jul - det bugner av morsomme julegaver der

Uansett, det var egentlig ikke bare sånne hyggelige ting jeg vil fortelle derfra i dag

I dag er det nemlig min tur til å være butikkdame. Det går på rundgang, og det er en fin avveksling fra min vanlige jobb. Jeg er ikke vant til så mye trafikk, merker jeg, for jeg er langt mer sliten etter en dag i butikken enn en dag på jobb

I dag er det utrolig mye folk innom. På Grünerløkka en lørdag med sol - det sier seg jo selv. En haug med folk, og masse hyggelige kommentarer

Plutselig blir det tomt i butikken, og jeg ser en treåring som står og ser på smykker. Jeg ser ingen voksne, men tenker først at de sikkert ser på det som står ute. De som ser på ting ute, går bare stille og rolig videre, og det går opp for meg at det ikke er noen foreldre som hører til den lille gutten. Han er like rolig, og svarer villig vekk på mine spørsmål, som blir stadig mer paniske. Han er like rolig. Han forstår rett og slett ikke at han er borte fra foreldrene sine

Etter ti minutter begynner jeg å bli meget urolig, jeg kommer ikke på der og da at jeg kan sjekke klærne hans for å se om de er merket med telefonnummer, men jeg lurer veldig på om jeg skal ringe politiet. Så syns jeg at jeg hører noen som roper et guttenavn, og spør noen av de andre som står utenfor butikken om de har lagt merke til paniske foreldre. Ingen har merket noe

Endelig ser jeg en mann, helt vill i blikket, som roper og løper. Jeg får kontakt, og vinker. Jeg spør gutten hva han heter, og det stemmer med hva mannen roper

Jeg er fortsatt stresset av det der. Jeg orker nesten ikke tenke på hvordan foreldrene har det. Det er mitt største mareritt i verden, å ikke vite hvor barna mine er

Heldigvis er den lille gutten rolig og uredd. Han forstår ikke hva som skjer, og vil vel heller ikke få noen særlige traumer av dette

Det han får ut av eventyret, er en ny leke han absolutt ikke ønsker seg. Siden mammaen vil kjøpe seg ut av den vonde følelsen

Hadde han vært veldig lur, hadde han fått med seg mammaen opp til Sprell og kjøpt seg en ny brannbil der

Kommentarer

  1. Siri1. november 2014 kl. 14:00

    Ååååå.... min guttunge kom bort fra meg da han var fem. Jeg visste ikke at han var mistet en gang. Jeg hadde ikke mistet ham. Jeg gikk inn i en butikk og trodde han var i lekebutikken ved siden av - som vanlig - men denne gangen hadde han trasket videre og ikke fått med seg hvilken butikk jeg gikk inn i. Han hadde hylende engasjert noen Rimi-folk, som hadde det akkurat som deg, og syntes nok jeg var vel avslappet da jeg kom frem dit.
    Ungen rakk å bli redd. Det er greit, for det nå vel skje en gang og at det skjedde på vårt lokale nærsenter var like greit. Han har passet på senere - for det handler om å passe på hverandre. Nå er han da også større, men likevel.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Det snør i Oslo. I tilfelle du ikke har fått det med deg. Det snør helt vilt, det er kaos og ufremkommelig og jeg har vært ganske lei et par dager. Samtidig tenker jeg at vi alle må ha litt tålmodighet. Jeg har i dag sittet på en buss. Som kom, til tross for at Ruter-appen kunne informere om at det sannsynligvis ikke ville skje med det første. Antakeligvis var denne bussen en time forsinket Uansett, jeg satte meg på bussen og sendte melding hjem: På vei, det går en buss! Hurra! Helt til Lambertseterveien. Den bakken opp der, den er jammen ikke god i snøvær. Og leddbusser i Oslo er visst ikke ment å brukes om vinteren, har jeg forstått. Nå har jeg sett et og annet kommentarfelt, hvor de som vanligvis kommenterer på alt, selvsagt har noe å komme med i denne situasjonen også. Som at "sjåførene hos Ruter (eller Norgesbuss da, som de vel kjører for) går i sandaler og derfor ikke kan kjøre på vinterføre" .  Til deg i disse kommentarfeltene vil jeg oppklare et par ting: Jeg forstår
Les mer

Kjære Trude Mostue

Du føler at staten ikke skal kunne bestemme hva barna dine skal ha på maten. Jeg føler at du ikke kan bestemme at jeg skal være hjemme med mine barn i årevis, og attpåtil amme dem til de kan be om noe annet selv. Det er mine pupper, og jeg bestemmer selv over dem. I første avsnitt presenterer supermamma Trude å si at hun ikke klarer å snakke og kose med babyen samtidig . Og at hun egentlig er en mann . Fordi hun tenker løsningsorientert . Det kan ikke damer, det da? I siste avsnitt mener hun at kvinner skal være hjemme og amme i årevis. Er hun en mann eller en dame? Nå må hun bestemme seg. Menn kan ikke ta seg av sine egne barn da? Er det bare fordi de ikke har pupper? Hva med alle mødre som ikke får til ammingen? Som allerede er tutet ørene fulle fra Gro Nylander - og så kommer en dyrlege på toppen av det hele og kjører samme leksa om igjen. Herlig. Gi mødre dårlig samvittighet og sammenbrudd! Jeg blir umåtelig provosert på mine egne vegne. Og så på alle pappaers vegne. Som li
Les mer

Høstutstillingen neste?

Bilde
Minsten har til tider veldig mye rart for seg. Ikke alt er så lett å forstå, for uinnvidde Blant annet er han hver eneste dag nå travelt opptatt med en stubbe i hagen. Her har vi huset fullt av leker, som er totalt uinteressante. En stubbe, en hammer og en skrutrekker, så er han fornøyd. Og han kan holde på lenge. Virkelig lenge Kunstneren med stubben sin Forrige dagen måtte han dessuten lage en greie i stua. - Kan jeg ta noen puter fra sofaen? Og kan du legge dette teppet som en firkant? "Installasjon på stuegulv" Så går han mumlende til og fra en stund, blant annet med utsagn som  - Så trenger jeg en kjekseske! og - To duploting! Resultatet er for meg relativt uforståelig, men for ham veldig viktig Abstrakt kunst. Inspirert av klovnene til Marianne Aulie? Litt som kunsten på Høstutstillingen Så får han nok arbeidsro i hagen, med stubben sin, er det godt mulig han stiller ut på Kunstnernes hus neste høst
Les mer