1000fryd
Jeg får melding fra en venninne søndag kveld: Vi skal på Tusenfryd i morgen, bli med?
Oppi her er barna mine. Jeg er ikke helt komfortabel med situasjonen, og har blant annet nektet eldstemann å kjøre Spin spider. Da mannen kjørte den for et par år siden, sto jeg på bakken og gråt. Det kommer ikke på tale at sønnen skal opp der. Men i denne går det greit. Selv om jeg lukker øynene når de er opp-ned, og jeg ikke puster jevnt før de står ved siden av meg på bakken igjen
Minsten er med på ordentlig for første gang. Sist vi var her, ville han egentlig ikke prøve så mye. Nå er han mye tøffere, og kjører både loop og husker og blekksprut tre ganger på rappen
Den går i passelig tempo, en vei. Ikke opp-ned. Ellers er Tusenfryd egentlig ikke stedet for meg. Det er ekstremt dyrt for sånne som meg, som da ikke gjør noe annet enn å se på. Hva med å få Liseberg-system, med en pris for å komme inn, og så egne priser for de som vil kjøre?
Vi er jo programforpliktet til minst en tur til dette stedet i løpet av sommerferien, så vi slenger oss med. Det er jo greit å være ferdig med dette allerede etter første feriedag
Så kommer mandagen, og vennene feiger ut på grunn av fare for regn. Da er vi allerede i nærheten av stedet, sønnen har forstått hvor vi er på vei, og å snu er visst ikke et alternativ
Vi får akkurat betalt (og for en pris man betaler på dette stedet) så åpner himmelen seg. Men to små gutter som gleder seg til berg-og-dal-baner lar seg ikke stoppe av litt regn, så det er bare å hoppe i det
Etter tre minutter med regnponcho, skinner solen. Og så regner det litt igjen. Og så regner det ganske mye. Og så blir det sol igjen
Og sånn går det gjennom dagen. Vi klarer oss fint. Det er ikke kaldt. Det er gjennomgående foreldrene i parken som klager på været, barna bryr seg ikke, og kaster seg uti med liv og lyst. Den største fordelen med sånne dager er at det er køfritt i hele parken. Gutta kan bare bli sittende i blekkspruten og bli med på neste runde. Veldig praktisk
Oppi her er barna mine. Jeg er ikke helt komfortabel med situasjonen, og har blant annet nektet eldstemann å kjøre Spin spider. Da mannen kjørte den for et par år siden, sto jeg på bakken og gråt. Det kommer ikke på tale at sønnen skal opp der. Men i denne går det greit. Selv om jeg lukker øynene når de er opp-ned, og jeg ikke puster jevnt før de står ved siden av meg på bakken igjen
Minsten er med på ordentlig for første gang. Sist vi var her, ville han egentlig ikke prøve så mye. Nå er han mye tøffere, og kjører både loop og husker og blekksprut tre ganger på rappen
Som bildene kanskje viser, står mammaen stort sett på bakken. Jeg er med på den store gamle tivolikarusellen
Jeg syns i tillegg det er ganske kjedelig å være her, år etter år. Men hva gjør man ikke for disse barna. De elsker det
Heldigvis er det nå et år til neste gang vi må hit
Ønsker dokker en fin sommer :)
SvarSlettI år sender jeg mannen og eldste sønnen alene til tusenfryd - de elsker slikt, vi to andre er ikke fullt så tøffe. Det er i grunnen kjekt å ha små barn, for barneutgaven av karuseller og bergogdalbaner er akkurat passe for meg. Da er det jo kjedelig at den eldste ikke trenger mamma og den minste ikke vil.
SvarSlettFortsatt god sommer!