Nav

Jeg har ikke hatt kontakt med Nav mange ganger i mitt liv. Det har vært to fødselspermisjoner. Og der stopper min erfaring med Nav. Resten av min oppfatning har jeg fra mediene. Og da har jeg jo som regel tenkt: Så ille er det vel ikke. Det står sikkert bare om de aller mest ekstreme situasjonene i avisene!

Nå skal det sies at det ikke var bare enkelt, det med permisjonssøknaden. For det første må du jo ha en master i nordisk for å klare å forstå skjemaene som skal fylles ut. Så må du passe nøye på at alle dokumenter er vedlagt. Blant annet bekreftelsen fra jordmor på at du faktisk er gravid. Jeg hadde alle papirer i orden, også fra jordmor. For jeg var jo faktisk gravid, da. Jeg var også ute i riktig god tid, med min helt standard søknad om foreldrepermisjonspenger. Jeg var i full, fast jobb, gift med barnefar, tjente ikke over 6G, skulle ha 80 % lønn i 54 uker - en helt standard permisjon

Som det tok Nav fire måneder å behandle. Jeg ringte like før termin og spurte hvordan de lå an. Siden den type permisjon jeg var på vei ut i, ikke er en slik permisjon du bare plutselig bestemmer deg for å ikke ta likevel. Joda, de hadde hatt litt ferie og sånn, derfor drøyde det litt. Men det kom helt sikkert til å ordne seg

I begynnelsen av februar fikk jeg innvilget foreldrepermisjonen jeg søkte om i september. Minsten ble født i januar

I dag får jeg brev fra Nav. Det er tydeligvis noen som  har vært på ferie igjen. For jeg får i dag brev om at jeg har vært sykmeldt i om lag fire uker

Riktignok har jeg ligget helt utslått med influensa, og er fortsatt ikke helt på høyden. Men den influensaen har jeg tatt på egenmeldingen. Jeg har ikke vært hos lege og fått sykemelding

Tydeligvis har Nav en standard behandlingstid på ca fire måneder. For når jeg regner etter, er det vel omtrent så lenge siden jeg faktisk hadde en sykemelding. Jeg har altså vært i jobb siden november, etter en ikke spesielt lang sykemelding, på to uker 100 % og to uker 50 %

18. mars er den behandlet hos Nav

Derfor har jeg nå laget en kort arbeidsrutine for Nav, som burde være veldig grei å forholde seg til:

Har du mye å gjøre på jobb? Prioritér! Ta de helt enkle oppgavene først!

Som for eksempel min helt vanlige, enkle, standard fødselspermisjonssøknad. Eller helt vanlige sykemelding, som er over før noen tiltak i det hele tatt behøver å iverksettes

Kommentarer

  1. the SAGA by Steinsdotter25. mars 2014 kl. 22:39

    Hmn... Jeg har bittelitt mer erfaring med nav enn deg, og det er som regel aldri noe morsomt å stikke innom der.
    For øyeblikket har jeg litt dagpenger og jobber så mye jeg kan som vikar.

    Men det du beskriver her er jo helt drøyt... Tror du har vært virkelig uheldig med saksbehandler(e).

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Det snør i Oslo. I tilfelle du ikke har fått det med deg. Det snør helt vilt, det er kaos og ufremkommelig og jeg har vært ganske lei et par dager. Samtidig tenker jeg at vi alle må ha litt tålmodighet. Jeg har i dag sittet på en buss. Som kom, til tross for at Ruter-appen kunne informere om at det sannsynligvis ikke ville skje med det første. Antakeligvis var denne bussen en time forsinket Uansett, jeg satte meg på bussen og sendte melding hjem: På vei, det går en buss! Hurra! Helt til Lambertseterveien. Den bakken opp der, den er jammen ikke god i snøvær. Og leddbusser i Oslo er visst ikke ment å brukes om vinteren, har jeg forstått. Nå har jeg sett et og annet kommentarfelt, hvor de som vanligvis kommenterer på alt, selvsagt har noe å komme med i denne situasjonen også. Som at "sjåførene hos Ruter (eller Norgesbuss da, som de vel kjører for) går i sandaler og derfor ikke kan kjøre på vinterføre" .  Til deg i disse kommentarfeltene vil jeg oppklare et par ting: Jeg forstår
Les mer

Kjære Trude Mostue

Du føler at staten ikke skal kunne bestemme hva barna dine skal ha på maten. Jeg føler at du ikke kan bestemme at jeg skal være hjemme med mine barn i årevis, og attpåtil amme dem til de kan be om noe annet selv. Det er mine pupper, og jeg bestemmer selv over dem. I første avsnitt presenterer supermamma Trude å si at hun ikke klarer å snakke og kose med babyen samtidig . Og at hun egentlig er en mann . Fordi hun tenker løsningsorientert . Det kan ikke damer, det da? I siste avsnitt mener hun at kvinner skal være hjemme og amme i årevis. Er hun en mann eller en dame? Nå må hun bestemme seg. Menn kan ikke ta seg av sine egne barn da? Er det bare fordi de ikke har pupper? Hva med alle mødre som ikke får til ammingen? Som allerede er tutet ørene fulle fra Gro Nylander - og så kommer en dyrlege på toppen av det hele og kjører samme leksa om igjen. Herlig. Gi mødre dårlig samvittighet og sammenbrudd! Jeg blir umåtelig provosert på mine egne vegne. Og så på alle pappaers vegne. Som li
Les mer

Høstutstillingen neste?

Bilde
Minsten har til tider veldig mye rart for seg. Ikke alt er så lett å forstå, for uinnvidde Blant annet er han hver eneste dag nå travelt opptatt med en stubbe i hagen. Her har vi huset fullt av leker, som er totalt uinteressante. En stubbe, en hammer og en skrutrekker, så er han fornøyd. Og han kan holde på lenge. Virkelig lenge Kunstneren med stubben sin Forrige dagen måtte han dessuten lage en greie i stua. - Kan jeg ta noen puter fra sofaen? Og kan du legge dette teppet som en firkant? "Installasjon på stuegulv" Så går han mumlende til og fra en stund, blant annet med utsagn som  - Så trenger jeg en kjekseske! og - To duploting! Resultatet er for meg relativt uforståelig, men for ham veldig viktig Abstrakt kunst. Inspirert av klovnene til Marianne Aulie? Litt som kunsten på Høstutstillingen Så får han nok arbeidsro i hagen, med stubben sin, er det godt mulig han stiller ut på Kunstnernes hus neste høst
Les mer