Surrealistisk monopol

Å spille Monopol er liksom ikke det morsomste jeg vet. Brettspill generelt er ganske kjedelig. Og kortspill. Og egentlig dataspill også. Spillegal blir jeg vel aldri, skjønner jeg

Men nå har minsten oppdaget Monopol. Og det er ganske underholdende, i alle fall å observere. Det er litt som når Tommy og Tigern spiller Tommyball. Reglene blir til underveis. Og gjelder kun for den omgangen som foregår akkurat i øyeblikket


Nå spiller minsten og pappa en runde Monopol. Siden jeg har overhørt ham en gang tidligere, da han spilte alene for seg selv, har jeg en viss oversikt over hvordan reglene kan være. Det har jo ikke pappa, så han stiller med et lite handikapp akkurat der. Han tror lenge at han spiller en helt vanlig, ordinær runde Monopol. Amatør, altså

De spiller med tre terninger, og det virker som de slår 13 oftest. Til enorm jubel og glede hver gang. Gjerne ledsaget av en liten dans og sangen Jeg vinner, jeg vinner. Minsten der altså, ikke pappaen

Pappa teller 13 plasser med sin brikke, og er nedom hjørnet med politiet på. Altså rett i fengsel. Jeg visste jo det, han så ikke den komme. For å slippe unna fengsel, må man nemlig hoppe over feltet med politiet. Og for å komme ut fra fengselet, må pappa betale litt. Under bordet. Jeg er litt usikker på hvem han betaler til

Men vi har glemt å ta penger, sier pappa

Da er det bare å hente litt ut av banken ved behov. Noen sedler i en passe fin farge. Om man må betale seg ut av fengsel for eksempel. Enkelt og greit

Nå får jeg tog igjen! sier pappa

Og får et kort med tog på

Sånn sett fra sidelinjen virker det egentlig som at han glir godt inn i dette litt surrealistiske monopolmiljøet

Minsten mener han kommer til å vinne. Alle er en stund veldig usikre på hvordan det avgjøres hvem som vinner. Det er jammen ikke godt å si. Jeg tror det skjer når det skjer

Og plutselig skjer det!

Minsten vinner. Men pappa har flest tog

Kommentarer

  1. Høres ut som når Eir og bestemor spiller..

    SvarSlett
  2. Ha-ha!!!! Jeg ser det helt klart for meg, og får nesten lyst til å være flue på veggen, men det er jo ikke nødvendig egentlig, ettersom jeg leser det her ;o)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Kjære Trude Mostue

Høstutstillingen neste?