Politisk kvarter

Det finnes en del mennesker i verden som ser seg nødt til å flykte fra hjemlandet sitt. Fra et land hvor de er forfulgte eller undertrykte. Av forskjellige årsaker

Fordi de er homofile

Fordi de tilhører et annet folkeslag enn de som sitter med makten

Fordi de er uenige med han som leder landet

Fordi de tilhører feil religion eller kaste

Det finnes mange grunner til at noen flykter. Men det de ønsker å oppnå, er felles: Det er frihet. Trygghet. Demokrati

De flykter til Norge. Til et land i frihetens og demokratiets ånd

Til et land hvor det største problemet er om Statoil-koppen kommer til å holde hele sesongen, eller om man må innom og klage og bytte til en ny. Og om kaffen faktisk er så god på Statoil at det er verdt bryet

De flykter til Norge, der de kan gå en onsdag ettermiddag i Oslo sentrum og faktisk slumpe til å møte en statsminister. Eller finansminister. Eller en annen minister. Og så kan de si Hei! Og så får de et Hei! tilbake. De kan slå av en liten prat. De har lov til å si: Vet du, Jens (eller Erna, eller Kristin, eller Siv eller hvem det nå er), jeg er ikke helt enig med deg! Men jeg syns likevel du er en hyggelig person!

Og så vil Jens (eller Erna, eller Kristin, eller Siv eller hvem det er) svare: Takk for at du deler dette med meg. Dine synspunkter betyr mye for meg!

Og så vil de gå hver sin vei og være enige om at det er helt greit å være uenige

Det er dette de tror de flykter til. Ytringsfrihet. Religionsfrihet. Lov til å være homofil, eller svart, gå med hijab eller være vegetarianer, eller like å gå med dameundertøy selv om han er mann, uten at noen andre bryr seg om det

Så møter de forsvarspolitisk talsmann for Frp. Christian Tybring-Gjedde. Som kritiserer sin medpolitiker likestillingsministeren for å ha gitt en inkluderingspris til Forsvaret. Og som høyt og offentlig uttaler: 
Jeg synes ikke Forsvaret eller andre offentlige instanser skal tilpasse vårt samfunn til ulike religioner
Jeg sier ikke at jeg alltid har rett. Jeg sier ikke at mine holdninger alltid er de riktige. Men jeg tør å påstå at dette er langt fra greit

 For det vel nettopp det som er et åpent demokratisk samfunn: Et samfunn som tar hensyn til alle individer. Som lar et menneske være det mennesket det er. Uavhengig av hodeplagg, matvaner eller religion

 Derfor skal jeg her og nå bruke min ytringsfrihet:
Jeg syns ikke norsk presse skal la folk som Tybring-Gjedde få uttale seg offentlig i media

Kommentarer

  1. Maren28. januar 2014 kl. 00:38

    Veldig godt skrevet! Er innom bloggen din for første gang nå, gleder meg til å lese mer!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Det snør i Oslo. I tilfelle du ikke har fått det med deg. Det snør helt vilt, det er kaos og ufremkommelig og jeg har vært ganske lei et par dager. Samtidig tenker jeg at vi alle må ha litt tålmodighet. Jeg har i dag sittet på en buss. Som kom, til tross for at Ruter-appen kunne informere om at det sannsynligvis ikke ville skje med det første. Antakeligvis var denne bussen en time forsinket Uansett, jeg satte meg på bussen og sendte melding hjem: På vei, det går en buss! Hurra! Helt til Lambertseterveien. Den bakken opp der, den er jammen ikke god i snøvær. Og leddbusser i Oslo er visst ikke ment å brukes om vinteren, har jeg forstått. Nå har jeg sett et og annet kommentarfelt, hvor de som vanligvis kommenterer på alt, selvsagt har noe å komme med i denne situasjonen også. Som at "sjåførene hos Ruter (eller Norgesbuss da, som de vel kjører for) går i sandaler og derfor ikke kan kjøre på vinterføre" .  Til deg i disse kommentarfeltene vil jeg oppklare et par ting: Jeg forstår
Les mer

Høstutstillingen neste?

Bilde
Minsten har til tider veldig mye rart for seg. Ikke alt er så lett å forstå, for uinnvidde Blant annet er han hver eneste dag nå travelt opptatt med en stubbe i hagen. Her har vi huset fullt av leker, som er totalt uinteressante. En stubbe, en hammer og en skrutrekker, så er han fornøyd. Og han kan holde på lenge. Virkelig lenge Kunstneren med stubben sin Forrige dagen måtte han dessuten lage en greie i stua. - Kan jeg ta noen puter fra sofaen? Og kan du legge dette teppet som en firkant? "Installasjon på stuegulv" Så går han mumlende til og fra en stund, blant annet med utsagn som  - Så trenger jeg en kjekseske! og - To duploting! Resultatet er for meg relativt uforståelig, men for ham veldig viktig Abstrakt kunst. Inspirert av klovnene til Marianne Aulie? Litt som kunsten på Høstutstillingen Så får han nok arbeidsro i hagen, med stubben sin, er det godt mulig han stiller ut på Kunstnernes hus neste høst
Les mer

Kjære Trude Mostue

Du føler at staten ikke skal kunne bestemme hva barna dine skal ha på maten. Jeg føler at du ikke kan bestemme at jeg skal være hjemme med mine barn i årevis, og attpåtil amme dem til de kan be om noe annet selv. Det er mine pupper, og jeg bestemmer selv over dem. I første avsnitt presenterer supermamma Trude å si at hun ikke klarer å snakke og kose med babyen samtidig . Og at hun egentlig er en mann . Fordi hun tenker løsningsorientert . Det kan ikke damer, det da? I siste avsnitt mener hun at kvinner skal være hjemme og amme i årevis. Er hun en mann eller en dame? Nå må hun bestemme seg. Menn kan ikke ta seg av sine egne barn da? Er det bare fordi de ikke har pupper? Hva med alle mødre som ikke får til ammingen? Som allerede er tutet ørene fulle fra Gro Nylander - og så kommer en dyrlege på toppen av det hele og kjører samme leksa om igjen. Herlig. Gi mødre dårlig samvittighet og sammenbrudd! Jeg blir umåtelig provosert på mine egne vegne. Og så på alle pappaers vegne. Som li
Les mer