onsdag 29. januar 2014

Om å miste seg selv

En gang for lenge siden, før jeg fikk barn selv, så jeg et sånt selvhjelpsprogram med en sånn selvhjelpsdame som har skrevet selvhjelpsbøker og alt sånt. Kanskje hun heter Sissel Gran?

Ikke helt min greie, men tv sto vel på da. Det var jo på den tiden jeg fritt kunne se på hva som helst, når som helst

Hun selvhjelpsdamen skulle hjelpe par som sleit litt med samlivet

Jeg husker ikke noe særlig av programmet, og jeg så ikke så mye på det heller. Jeg husker bare en ting. Et par. La oss kalle dem Alfonso og Liv. De var gift og hadde barn, og hadde endt i hverdagsfellen. Eller hva man nå skal kalle det. De var rett og slett blitt foreldre på heltid

Jeg bet meg særlig merke i en ting han sa, han der Alfonso. Han sa, litt oppgitt og lei: Vi er liksom ikke lenger Alfonso og Liv. Vi er bare mamma og pappa

Og jeg husker at jeg tenkte, litt sånn fordomsfullt i mitt stille sinn: Det er vel helt opp til deg selv? Du klarer vel å fortsette som før, selv om du har barn?

Nå er det mange år siden, og jeg sitter her i mitt lille hverdagsliv og er mamma. Og har mistet meg selv litt på veien. Jeg omtaler mannen som Pappa, og sier sånne ting som  Mamma kommer litt senere hjem i dag og Mamma skal komme og hjelpe deg med tannpussen, når jeg snakker til gutta

Forrige dagen sa mannen: Skal du ha flere pølser, Marita?

Hvorpå sønnen spontant bryter ut i latter. Det er sjelden du sier navnet til mamma!

Det stemmer jo det. Jeg er sjelden meg selv. Jeg er som regel mamma. Og det er helt greit. Jeg er jo mamma. Jeg vil være mamma. Jeg har valgt det helt selv. Det er noe som forandres når man får barn, og livet blir ikke som det var før. Det er helt greit

Men av og til er det jo deilig å være bare meg. Derfor gleder jeg meg nå til vinterferien, når gutta skal på ferie til mormor og morfar, og jeg skal være bare meg

Og så blir det fint når de kommer hjem fra ferie igjen, og jeg kan gå tilbake til å være mamma


1 kommentar:

  1. Noen sier det kan hjelpe på både selvrespekten og barnerespekten å omtale seg selv i 1. person istedenfor 3, person :-) "Jeg kommer snart og hjelper deg" Jeg er opptatt med å montere disse møblene nå, men er straks klar for å lese med deg! osv :-) Da lærer også barna at man er en person, ikke en rolle De sier mammarollen blir forsterket ved at man kaller seg "mamma" istedenfor "jeg". Og barn trenger flere "jeg" - altså ekte mennesker, som ikke er i roller, for de har nok av dem rundt seg, barnehagen, skolen etc. Vi slår et slag for å være ekte og autentisk oss selv i alle relasjoner! :-)

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails