Harmoni

Jeg simpelthen elsker middagsstunden. Den alle omtaler som den aller hyggeligste daglige samlingen, der alle i familien fritt får fortelle om sine store og små opplevelser gjennom dagen, med tente stearinlys på bordet og pene manerer

harmoni

I mitt nå nye og bedre hverdagsliv, har jeg jo laget en ukeplan for middagen. Slik at jeg i det minste slipper å finne på de nye og utrolig spennende variasjonene hver eneste dag, med lavt blodsukker og unger som maser. Nå også med egen middagsplanlegger for 52 uker. Mangel på inspirasjon skal det i alle fall ikke stå på

Den planleggeren kan vel like gjerne erstattes allerede nå av et årshjul med spaghetti og kjøttdeig, fiskegrateng fra Findus og tomatsuppe. For nå etter at jeg har innført det nye opplegget, er det diskusjon hver dag om det er godt eller ikke, det som blir servert

I dag når vi virkelig nye høyder. Vi lager svinekjøtt med honning og grillsaus, minsten og jeg. Han insisterer jo hele tiden på å hjelpe til. Vanligvis går det greit, men med en kombinasjon av sånne dameplager og en gryende influensa, er det egentlig ikke så gøy syns jeg

Minsten begynner før maten står på bordet: Dette skal ikke han spise i hvertfall, han skal bare ha couscous. Eldstemann syns det lukter kjempegodt, men liker ikke sånn saus. Før han har smakt

Jeg tar kampen, og insisterer på at de skal spise. Mannen tør jo ikke noe annet, så han spiser. Eldstemann spytter ut første lille bit med kjøtt, den har nesten ikke rørt tungen en gang, og spiser bare couscous. Akkurat det har jeg nettopp nektet minsten. Han blir derfor sint og legger seg bak et skap i stua og hylskriker i 20 minutter. Selv om han egentlig er sulten

Det ender med at alle blir sure

Minsten er selvsagt sulten. Han ordner seg selv, når alle andre er ferdige. Han finner ketsjup til couscousen og mumler for seg selv: Dette er den verste sausen jeg har smakt i mitt liv

Det er ikke den verste sausen. Den er faktisk ganske god. Den vil bare aldri bli servert igjen i dette huset

Og hadde det ikke vært for at jeg fortsatt er sur, ville kommentarene fra minsten vært ganske underholdende

Kommentarer

  1. Jeg kjenner det såå godt igjen! Og det er så vanvittig irriterende når jeg til en forandring har lagt innsats i å finne noe bra til middag. Den derre surmuligen dreper enhver motivasjon.

    Jeg har funnet ut at unger digger mat med saus, sånn typisk mat som jeg vokste opp med: Kjøttkaker og fiskeboller i hvit saus. Retromat.

    Jeg synes det er litt kjedelig, men blir stadig nedstemt. Usj, unger altså!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Kjære Trude Mostue

Høstutstillingen neste?