Savn
Her går man rundt i den tro at man er barnets midtpunkt i livet, hans univers, hans sol og måne, hans allerbeste
Her går man rundt og savner ham i nesten to uker, tenker med smerte i hjertet at han gråter seg i søvn hver kveld, av lengsel etter mamma, med et snev av dårlig samvittighet for å ha sendt ham av gårde så lenge
Her kjører man, så fort det er lov og kanskje litt over, for å hente ham, han som sitter der hos mormor og savner mamma, lengter etter mamma, bare vil hjem
- Joda mamma, jeg har savnet dere. Litt. Men ikke sånn at jeg skulle ønske jeg var hjemme
Nettopp
Så deilig, men også så sårt...
SvarSlett