onsdag 28. august 2013

Morgengretten

Jeg leser i Dagbladet at det ikke finnes morgengretne barn
 
Kanskje Dagbladet har lyst til å ta seg en tur hjem til meg en morgen eller fem?
 
For selv om journalisten og eksperten mener at barna ikke er morgengretne, men trøtte, vil jeg påstå at en trøtt unge er en gretten unge. På morgenen
 
Altså morgengretten
 
Hos oss er det i dag nesten umulig å få opp minsten. Da jeg endelig får lirket ham ut av sengen og inn på badet, skjer det unevnelige: Han vrir på seg, samtidig som vi kler av undertøyet
 
Det resulterer i at underbuksa hekter seg litt fast i den ene foten før den faller helt av. Dette er altså - i dag - helt katastrofalt feil, og minsten tramper sint inn i sengen igjen. Så er vi like langt
 
For meg er dette morgengretten. At grunnen er at han er trøtt, får så være. Resultatet er det samme
 
(Heldigvis er ikke minsten så langsint, og ti minutter senere er han påkledd, blid og på vei til barnehagen. Mammaen derimot, er fortsatt litt irritert. Fordi hun egentlig er trøtt)

1 kommentar:

  1. Journalisten må gjerne komme til oss også, for jeg er helt enig med deg og vil absolutt hevde at mine små til tider (akkurat som mammaen :-) ) kan være svært så morgengretne. javisst er de trøtte, men når alt er gale og vi voksne ikke kan vinne uansett hva godt vi prøver oss på, så vil jeg kalle dem gretne!!
    I håp om hindre en alt for dårlig start på dagen, må jeg innrømme at yngstemann til tider blir kledd og ordnet i sengen. En halvåken (gretten) unge i sengen er langt bedre enn en rasende unge på badet! Sikkert ikke mye pedagogisk, men jeg trøster meg med at de eldste var like gretne når de var mindre, men nå sitter de igjen bare med trøttheten og stemningen mye bedre uten at de forventer full oppvartning i sengen :-)

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails