tirsdag 9. april 2013

Hjertesukk fra dypet av biblioteket

Kjære låner
 
Når du handler på Rimi, sier du da til han i kassen: Uff, beklager å forstyrre deg, men jeg skulle gjerne betalt disse varene. Passer det nå, eller skal jeg komme tilbake senere?
 
Når du går til tannlegen, sier du da: Unnskyld at jeg braser inn her, men jeg har så vondt i tannen min. Kan du hjelpe meg, eller holder du på med noe annet mye viktigere?
 
Sier du til bussjåføren: Er det greit at jeg sitter på et par stopp, eller skal jeg vente på neste buss?
 
Jeg tror ikke det. For disse menneskene har det som jobb. De har et serviceyrke, som du forventer service fra
 
 
Akkurat som jobben min på biblioteket er et servicetilbud til alle lånerne mine
 
Jeg sitter faktisk her og venter på nettopp deg. Skal du låne en bok, er det ikke noe som forstyrrer meg. Det er jobben min. Jeg gjør ikke så mange andre ting som er mer viktige enn å hjelpe deg
 
Derfor er det ikke nødvendig å unnskylde at du skal spørre om noe. Det er tvert imot veldig fint om du spør om noe. Da får jeg en meningsfylt arbeidsdag, og kan gå hjem og tenke at jeg har gjort en god innsats
 
Mvh
bibliotekaren
 
(PS: Det er forøvrig heller ikke nødvendig å hjelpe meg med å rydde på plass ting du har lånt og skal levere tilbake. Bare legg det på skranken, så skal jeg gjøre jobben min)

1 kommentar:

  1. Haha - huff - eg veit ikkje kva det er, men eg føler litt at eg går inn hos nokre private når eg går på biblioteket. Og eg er der ofte! Bibliotekarane ser så opptatt ut, og eg føler at eg burde leggje tilbake bøkene mine sjølv. Også har eg skikkelig angst for at eg ikkje settjer bøkene eg har sett litt på korrekt tilbake i hylla. Lurer eigentlig på kvifor det er slik - de ansatte på biblioteket er jo kjempehygglege! Men no skal eg tenkje på dette når eg låner bøker på nytt i kveld, og tenkje at det er ok:)

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails