fredag 8. februar 2013

Rollespill

For anledningen - Klatremus
Minsten: Skal vi leke med hverandre?

Pappa: Ja når du spør så pent. Hvem kan vel motstå det da?

Minsten: Vi skal leke oppe

Pappa: Hva skal vi leke da?

Minsten: Du kan være elgen

Pappa: Elgen! Hva gjør han da?

Mamma (fra sidelinjen): Elgen er veldig treg og gjør alt veldig sakte og snakker med sånn dyp stemme

Pappa: Det passer fint

Og det passer fint å være elgen. Da kan man bare ligge på gulvet og av og litt riste litt på hamsen. Og kanskje holde en vakker tale for den snille, gamle bamsen. Hvis bamsen ikke er med i leken, utgår akkurat det med talen da.

Det er ganske greit å leke med minsten, man får veldig klare beskjeder om både roller og replikker. 

Men når det er sagt, hadde det egentlig av og til vært greit å ha bare minsten her, ikke Klatremus eller Jesper eller Mikkel Rev eller Sabeltann.

Alle er så imponert, han har så livlig fantasi, han er så morsom! Joda, han har det, han er det. Men - han er tross alt en gutt, ikke Klatremus. Og det er litt slitsomt å hele tiden måtte forholde seg til en rollefigur. Som MÅ ha riktig utstyr til en hver tid. Nå har jeg lært meg at den grønne ullgenseren er røvergenseren til Jesper. Og Klatremus-drakt har vi. Sabeltann er selvsagt representert. Men reven? Vi har nå i fire dager måttet tegne på snute og værhår - morgen, middag og kveld. Han går i barnehagen med revenesegrev.

Så joda, det er morsomt. Han er søt. Men det finnes en grense.

Han er tross alt ingen mus på ekte.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails