Kjære Marte

Så var vi her igjen da. Dette er et tema som kommer opp i media gang på gang, og jeg har omtalt det både her og her tidligere.

Denne gangen er det Marte Krogh. En dame med veldig mye penger og veldig mye tid. Og en mann som ikke på noen måte har planer om å trille barnevogn eller skifte bleier. Som det nå stormer rundt. Ifølge henne selv er hun både feilsitert og det er blitt storm i et vannglass.

Det er godt de har funnet hverandre da, hun og mannen. For det finnes mange som nok ikke ville fått barn med en mann som uttaler seg sånn. Han ønsker hardt: 'En-to-tre-på det fjerde skal det skje', med tre barn fra tidligere forhold. Antakeligvis er han ikke lenger sammen med de mammaene fordi de oppdaget - litt for sent - at han er en mannemann som ikke har planer i verden om å trille barnevogn eller skifte bleier.
 
På fjerde forsøk finner han endelig en som kan tenke seg å dele et slikt liv med ham. Sånn flaks.

Og for all del. Marte må få leve det livet hun vil. Men da jeg leste den første artikkelen, den som står i Mamma, kjente jeg at jeg begynte å slite allerede i første setning. Der hun forteller om strikkingen hun bedriver før hanen galer, og at det blir så fint med en gulltråd i strikketøyet. For all del. Strikk når du vil, og gjerne med ekte gull.

Men ikke gi inntrykk av at du av den grunn er bedre enn meg.

Det er så mange gullkorn i artikkelen at det nesten ikke går an å analysere den. Hver gang jeg leser en setning, tenker jeg: Wow, dette kan jo ikke toppes. To sekunder senere kommer en ny.

Blant annet liker jeg godt utsagnet: 'Jeg holdt den siste konserten da jeg var fire måneder på vei. Folk jobber jo så mye! Jeg bare koste meg og mesket meg med gjærbakst på United Bakeries.'

Flott for deg, Marte! Way to go! Sånn flaks at du har det sånn da. Jeg har nemlig et litt annet liv, der jeg må jobbe for å tjene penger. Hadde jeg ikke jobbet de siste fem månedene av mine svangerskap, ville jeg heller ikke hatt noen penger å bruke på United Bakeries. Fordi de aller fleste folk i Norge må faktisk jobbe.
 
Jeg forstår at Marte blir lei seg når hun ser alle de negative kommentarene som kommer i kjølvannet av slike utsagn. Samtidig tenker jeg at når du er en semikjendis, etter et femminuttersforhold med Norges kronprins, må du vel ha noen medierådgivere rundt deg? Noen som vil kunne forklare at uttaler du deg om dette på denne måten, vil det komme reaksjoner.

Antakeligvis sitter Haakon hjemme på Skaugum og tenker lykkelig at det var greit han heller fant seg en alenemor fra Sørlandet, som lar ham både trille og skifte bleier.
 
Så kommer VG med oppfølgerartikkel. Det gjør ikke saken bedre for min del. Beklager, men det er fortsatt masse som skurrer. Selv om alle i verden vet at trening er sunt. Jeg også vet dette. Men jeg prioriterer det rett og slett ikke. Kanskje burde jeg gjort det, men det gjør jeg altså ikke. Om andre har lyst til å trene natt og dag - vær så god, men ikke gi meg dårlig samvittighet av den grunn.
 
Til slutt kan du nå, igjen tilbake til Mamma, lese en kommentar hvor Kathrine Aspaas mener jeg er misunnelig. Vet du - jeg er faktisk ikke misunnelig på Marte Krogh. Jeg syns bare ikke Marte Krogh, eller andre c-kjendiser, har noen rett til å fortelle andre småbarnsmødre hva de skal bedrive tiden sin med. I tillegg syns jeg pappaen er viktig for barna, og med barn følger både trilling og bleieskift. Ikke bare litt koselig duplolek før middag.

Ikke ønsker jeg meg au pair heller. Men hadde jeg hatt det, ville det vært fordi jeg måtte jobbe. Ikke trene.
 

Kommentarer

  1. :)
    Så heldige vi er som kan prioritere vårt liv, så kan Marte prioritere i sitt.
    Hos oss er tid med foreldrene høyt på prioriteringslisten, samtidig som jeg forsøker p komme meg mer i beveglse nettopp fordi det gir meg overskudd til å følge en toåring. De øktene jeg får til i løpet av en uke er hjemme, og etter minsten er i seng.

    SvarSlett
  2. Jeg driter i hva Marte gjør. Men det som provoserer meg er at hun ikke driter i hva jeg gjør.
    Men kunne godt tatt pengene hennes - og mannens - og gjort andre ting enn min vanvittige grå og kjedelige jobb.
    I og for seg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hun må få strikke så mye hun vil med gulltråder, men å si at hun ikke forstår hvorfor folk jobber etter fire måneders svangerskap trigger meg litt... :-)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Kjære Trude Mostue

Høstutstillingen neste?