fredag 21. desember 2012

Julestress

Hvor var du da verden etter planen, og Dagbladet, skulle gå under?

Jeg var på Ski storsenter. Sammen med alle innbyggerne i indre Follo og distriktene rundt. Og mannen. Med ville blikk og fulle poser stormet folk rundt som de skulle hatt mannen med ljåen i hælene. Kanskje tenkte de på alt de skulle ha ordnet før jordens undergang. Polet. Vita. Lefdal. Ultra. Hva om vi ikke har nok nonstop til å pynte pepperkakene med? Servietter med feil farge?! Ingen duftlys?

Jeg har ikke stresset med noe før i dag. Ikke for det at jeg stresser så mye i dag heller, men det ligger liksom i luften. En viss forventning om ryddig hus, pepperkaker og appelsiner, gløgg og juletre. Men jeg kjenner at jeg sliter litt med dette. Julegaver. Hva skal vi kjøpe? Hva skal vi ønske oss? Jeg har alt jeg trenger. Gutta også.

Jeg elsker å gi bort gaver, små overraskelser. Jeg elsker å få gaver. Men jeg tror kanskje jeg elsker det enda mer når det kommer litt overraskende på. Som 21. mars for eksempel. Om du ikke tilfeldigvis har bursdag akkurat den dagen da, da er det kanskje ikke like overraskende. Da er det hyggelig å gi bort en liten ting. Som en liten oppmuntring i hverdagen. Eller 19. september. Da villle jeg satt ekstra stor pris på en liten greie. En oppmerksomhet som jeg ikke hadde forventet.

Jeg forstår at barna setter pris på julen og alt som følger med. Men jeg ønsker også å lære dem litt om måtehold og menneskeverd og verdier og alt sånt. Det er ikke så lett, siden de tross alt har både øyne og ører og får med seg det meste. I allefall han på åtte. Han forstår verdien av ting, men vil likevel bare ha mer og mer. De pakker opp den ene gaven etter den andre på julaften. Mer eller mindre fornøyde. Andre juledag er det meste glemt og de sitter og kjeder seg fordi de ikke har noe å leke med.

Jeg har handlet julegaver i dag. Til mann og barn og øvrige familiemedlemmer. Og jeg koser meg på julaften, jeg gjør det. Men jeg kjenner også at det er litt klamt, alt dette stresset. Hvert år tenker jeg: I år skal jeg ikke stresse. Jeg skal begynne tidlig. Jeg skal lage gavene selv. Hvert år ender det med at jeg løper rundt, vill i blikket, på et kjøpesenter kort tid før julaften og kjøper ting ingen trenger. I det minste har vi rukket å få ordnet med et par geiter i år. Noen i Afrika blir fornøyde, i alle fall.

Neste år skal jeg begynne tidligere.

Hvis ikke verden har gått under innen den tid.

3 kommentarer:

  1. Dette kunne like godt jeg skrevet, kjenner meg helt igjen!! Tenker for min del at vi bør ta en diskusjon rundt gavepeset i god tid før neste år, for hos oss driver man å gir hverandre penger, og da blir det jo kun bytting fra en lommebok til neste... Nei, da sier jeg og heller ja takk til en liten overraskelse sånn innimellom, og så heller gi litt alternative gaver til jul, og heller satse på gode opplevelser i stedet...!
    God jul til deg og dine!!
    Må bare si at jeg koser meg med bloggen din, med mange gode refleksjoner om dette og hin! Gleder meg til fortsettelsen;0)

    SvarSlett
  2. Det første senteret jeg kom til i ett-tiden kjørte jeg bare forbi. Køen inn til parkeringsplassen var 400 m lang.

    På det neste gjorde jeg akkurat det jeg måtte og så dro jeg hjem til nærbutikken for å handle mat. Fullt med folk der også, men ikke støy og lite stress.

    SvarSlett
  3. he,he så kjent...
    jeg elser å få gaver og overraskelser når jeg ikke venter det.
    Det er på en hvilken som helst annen dato enn julaften og bursdagen min jeg vil bli kriblende glad over en sjokolade på skirvebordet, en notatblokk i postkassen eller å bli fanget opp på en kopp kaffe med en jeg alt for sjelden ser.

    Jeg elsekr det uventede og jeg skulle ønske de rundt meg forsto det ;)

    Glede dagen til deg og dine !

    nann karin

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails