Hvem er jeg?

- Du er en sånn supermamma, du!

Får jeg plutselig høre en dag. Meget overraskende. Jeg kan rett og slett ikke forstå at noen kan komme på å kalle meg det.

For er det noe jeg ikke er, så er det supermamma.

Hva er en supermamma? En som legger ut bilder av delikate cupcakes og cakepops på bloggen sin? Som baker men ikke har en dråpe søl på benken underveis i prosessen? Som har håret lekkert dantert døgnet rundt, er pent og diskret sminket og bedriver yoga mens kakene steker?

Eller en som lar minsten være med og lage sine egne skjeve boller med rosiner? Som lar melet drysse og ikke bryr seg. Vaskehjelpen kommer jo om fem dager. Som bruker store deler av fritiden på helt andre ting enn baking og rydding. Og sminke, for den saks skyld.

Jeg roper til gutta, dropper å vaske kjøkkengulvet, liker ikke klesvask og er dronningen av kakemiks fra Toro og frossen fiskegrateng fra Findus. Gutta har hullete ulltøy og for korte boblebukser. Luer og votter ligger aldri der de skal ligge, og jeg aner ikke hvor fargeblyantene er blitt av.

Jeg er ikke spesielt glad i å ligge på gulvet og bygge lego. Jeg mister tålmodigheten når eldstemann, perfeksjonisten, ikke kan skrive en hel setning fordi en bokstav blir skjev. Jeg sover på sofaen mens minsten ser på Disney junior. På ettermiddagen.

Jeg lager ikke cupcakes med festlig glasur (eller icing heter det kanskje) for moro skyld, jeg lager flate muffins og av og til harde boller. Hvis jeg må. Jeg lager ikke skoleboller og kakao til alle nabobarna sånn annenhver dag, men middagen står relativt ofte på bordet når mannen kommer hjem. Ikke alltid like spennende, men det er mat. Den er ofte varm. Og passe sunn. Med en tomat til, blir det meste sunt.

Jeg er ikke fanatisk når det gjelder brus og godterier, men det er ikke lov annet enn på lørdager. Og til spesielle anledninger. Det behøver likevel ikke være hjemmelaget eller økologisk eller raw-et-eller-annet. Selv smugspiser jeg sjokolade når barna har lagt seg. Jeg drikker cola i ukedagene, og vin til middag selv om det bare er torsdag. Hvis det ikke er den findus-gratengen da, den passer ikke så godt til vin.

Jeg tar ikke med meg gutta ut i skog og mark i tide og utide. Jeg sender heller minsten i friluftsbarnehage, som er bedre på naturinnslag enn jeg. Så kan vi med god samvittighet ligge på sofaen og se Snøhvit to ganger på rad på søndag ettermiddag i stedenfor å gå ut i minus ti. Snøhvit og de tre vergene, som de heter her hos oss. I det minste har Snøhvit fått hjelp!

Jeg er stadig litt på etterskudd med alt jeg skulle gjort. Det blir alltid så tydelig sånn rundt juletider. Ingen julegaver er i hus. Ikke en gang ønskelistene er påtenkt. Julekort tror jeg nok en gang utgår, jeg får se hva jeg orker senere. Kaker blir det ikke. Bortsett fra kanskje mummi pepperkakehus, som jeg fikk former til i fjor. Det har jeg drømt om i mange år, så kanskje 2012 er året jeg skal oppfylle den drømmen?

Jeg har i år faktisk fått tak i lys før første søndag i advent. De er røde og helt enkle, og står på et rotete fat uten julepynt. Jeg har ikke funnet tallene jeg kjøpte i fjor. Men det lyser fint når vi tenner det første lyset i dag.

Jeg har valgt steinerskolen for sønnen, og har derfor en del ting å følge opp gjennom et skoleår. Selv om jeg betaler en tiendeklassing for å vaske klasserommet på vår vasketorsdag. Det er ofte foreldremøter. Det er trafikkvakt. Det er årstidsgrupper og vennegrupper og foreldrefester og arrangering av 17. mai og jeg vet ikke hva. Det er hyggelig. Som regel. Kanskje ikke vaskingen og trafikkvakten. Men det er viktig. Det gjelder barna.

Jeg har brukt 25 timer på å sette opp vaktlister for årets julemarked, i samarbeid med mannen. Jeg har samlet klassen for å ha sildedugnad en onsdag kveld. Jeg har jobbet fra klokken 13 på fredag til klokken 18 på lørdag for å få gjennomført julemarkedet. Jeg har pushet ullsokker, med ganske høyt innhold akryl, for flerfoldige tusen kroner på julemarkedsbesøkende uten noen særlig bevisst holdning til kvalitet. Jeg har fått vannblemmer under føttene av all løpingen og oppfølgingen og prisingen.

Jeg har alltid sett på damen med cupcakes-ene som supermammaen. Hun som alltid er blid og rolig, som forklarer fremfor å rope. Som alltid har barn som gjør det de blir bedt om. Som kommer tidsnok og opplagte på foreldremøter, men ser i bordet når det er spørsmål om noen kan lage grøt til juleavslutningen. Som disker opp med hjemmebakte kjeks på ettermiddagen, fordi hun er hjemme når barna kommer fra skolen. Som har barn med rene klær og matchende sokker hver dag. Som har det helt strøkent hjemme, alltid.

Fra og med i dag har jeg et annet bilde av supermammaene. En supermamma er nemlig hun som står ute i minus åtte grader en hel dag og lager glaserte epler på julemarked. Som jobber med rigging av julepynt-boden til alarmen går på skolen fredag kveld. Som står halve natten og baker brød til julemarked. Som kjører land og strand rundt for å finne granbar til pynting av skolen. Som har et hus som flyter over av klesvask og papirer og bøker, lego på badet og bananskall bak sofaen, fordi man har vært litt opptatt med andre ting de siste ukene.

Så kanskje det er den helt vanlige hverdagsmammaen, med flatt hår og middag av halvfabrikata, som faktisk er supermammaen?

Da er jeg en supermamma!

Kommentarer

  1. Du er uten tvil en supermamma:) med et levende !
    Jeg føler meg mest av alt hjemme i hjem hvor jeg kan slenge meg ned og slappe av eller hvor det er naturlig å strekke ut en hjelpende hånd.. Et hjertefylt hjem med rot, glede og familie i en skjønn forening.

    Sånn tror jeg barn opplever det også..

    Jeg heier på hverdagsmammaen, eller supermammaen da!

    SvarSlett
  2. For et utrolig, utrolig godt innlegg!!
    Ekte!! Veldig ekte...
    Takk, for at du skrev dette.

    SvarSlett
  3. Er så enig med deg! DETTE er en supermamma.. -og jeg føler at det finnes aller flest supermammaer rundt omkring, disse cupkakesmødrene som du beskriver ser jeg faktisk ikke så mange av jeg... og godt er det:) noen er det selvfølgelig men i min omgangskrets tror jeg vi er ganske hverdagslige... og det er så deilig, det er å leve med brask og bram, en kaffekopp på snippen en mandagsefta, med lodotter rundt øra, pc på bordet, pannekaka litt småsvidd i panna og sykt barn i sofaen...det er alikevel å nyte livet spør du meg:)

    SvarSlett
  4. Så godt skrevet, og så lett å kjenne seg igjen i. Vi er nok mange hverdagsmammaer rundt omkring - som i en stresset hverdag både roper til barna, glemmer å sende med dem gymtøy og som slett ikke har fått ryddet og vasket bort gårdsdagens midadgsrester fra voksduken ;-)
    ha en strålende mandagskveld :-)

    SvarSlett
  5. Godt sagt (skrevet!). Veldig sant og forfriskende ærlig. :)
    Det er nok mange mammaer rundt omkring som kjenner seg igjen i det du skrev. Og supermamma er det mange som er uten at de vet om det. ;)
    Jeg ønsker deg en god og så stressfri advent som mulig. :)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Kjære Trude Mostue

Høstutstillingen neste?