Hverdagsulykker

De fleste ulykker skjer i hjemmet. Ikke så ofte hos oss, men det hender.

Mannen sier ikke en gang ifra at han er skadet, han forsøker å fikse det selv. Men da han etter en stund har blødd utover både plenen, terrassen og badet, kommer det forsiktige meldinger om at han trenger plaster.

Det bekreftes bare gang på gang - meg er det ikke noe særlig hjelp i når ulykken først er ute. Jeg løper forvirret rundt, finner ikke plaster, klipper istykker en klut, til minstens store forbløffelse, jeg konstaterer at vi trenger et mer velutstyrt medisinskap, og klarer til slutt å ringe naboen.

Han har velutstyrt medisinskap, og er mye mer besluttsom enn meg. Han forbinder etter alle kunstens regler, men sender oss likevel avgårde til legevakten. Mens han selvsagt passer barna våre.

Det er tre typer pasienter på legevakten en søndag kveld; små barn og eldre damer med kutt i panna. Unge gutter med fotballskader. Og familiefedre med nyinnkjøpte hageredskaper.


Etter halvannen time får mannen komme inn til legen. Og der blir han så lenge at jeg lurer på om jeg må gå og etterlyse ham. Er han i koma? Må han amputere? Det var da virkelig bare et kutt i fingeren? Etter en times tid kommer det livstegn. Takket være mobil teknologi er jeg i stand til å kommunisere med mannen. Han er ikke i koma, han må ikke en gang sys. Han får stivkrampesprøyte, bandasje og beskjed om å komme tilbake om noen dager. Inntil da må han sitte med hånden høyt.


Og hver gang jeg ler, viser han meg fingeren. Veldig morsomt!

Kommentarer

  1. Ha-ha...stakkars!
    Jeg mener ikke å le, men den fingern altså ;)

    Mannen min er akkurat makan...
    Når Frøya var lita og han holdt på å renovere badet, kommer han stille og rolig ut og sier at han tror vi må kjøre en tur på legevakta. På vei ned, sier han rolig at det gjør veldig vondt. Da vet jeg at det gjør vondt altså...
    Nå husker jeg ikke hvordan hans finger så ut, men han hadde flaks og hadde kutta helt inntil beinet.

    Husker ikke hva slags redskap han brukte, men det var noe med bustete tagger (liknet vell egentlig mer på små stive hår) på som hadde satt seg fast inne i der. Han ble også lenge inne, for de måtte finne de og dra de ut...

    Fin uke :)
    Siw

    SvarSlett
  2. Ha ha ha, priceless!

    Sympati sendes til Geir, men den fingeren var bare urkomisk!;) Fikk deler av historien da Magnus kom hjem i går, men han visste ikke hvor alvorlig det var (i Magnus' bok er det ikke alvorlig med mindre det står om livet, mens jeg lurte på om det var nærmere plaster eller sy hele fingeren på plass...). Ser jo ut som det gikk forholdsvis bra siden han ikke trengte å sy, men det gjorde sikkert ganske vondt likevel.

    God bedring i huset! :)

    SvarSlett
  3. Oi oi... dette høres ikke moro ut... Bra det går bra med ham, selv om han sikkert kommer til å vise deg finger'n en stund framover.
    Jammen ikke godt å vite hvordan man kommer til å reagere i et nødfall, jeg tror selv at jeg ville bli ganske forvirra og ville trenge noen andre til å ta styringa... :)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Kjære Trude Mostue

Høstutstillingen neste?