Bjørkebesettelse

Jeg er jo som besatt av denne bjørka for tiden. Neida, ikke fordi jeg er allergisk.

Heldigvis.

Men fordi jeg er så tøff i trynet at jeg sier: Jeg kjenner noen med bjørk, jeg kan sikkert skaffe det til 17. mai!

For å få 17. mai-pyntet skolen til sønnen er det nemlig behov for enorme mengder bjørk.

Derfor har jeg vært på Kløfta, ute i skauen. I joggesko. Det ser jeg jo raskt at er et litt dårlig valg, sånn som denne våren har vært. Men det går bedre enn hva forholdene skulle tilsi. Ikke møter jeg orm heller. Vårens første og siste tur i ulendt terreng er altså tilbakelagt helt uten traumer.

Jeg har - med god hjelp fra onkel - dratt med meg åtte trær. Eller busker, er det vel kanskje. Jeg har - også med god hjelp fra onkel - stappet dem inn i min lille bil, og kjørt i hundre på motorveien med bakluka åpen og hjertet i halsen.

Det lukter friskt og godt i bilen, men det er tross alt litt voldsomt med åtte småbjørk som stenger for sikten og drar med seg pollen, mygg og andre småkryp inn.

Da er det nok mer trafikksikkert med en standard Wunderbaum.

Kommentarer

  1. Men fint blir det pyntet!

    Ha en fin 17. mai - med eller uten bjørk med kryp :-)

    SvarSlett
  2. Jeg har tenkt på deg stadig vekk de siste dagene når jeg har sett en bjørk.... ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hahaha!!! Jeg har sett med lengsel og smerte på all bjørka nedi veien her! Men nå er skolen pyntet og fin!

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hverdagslykke

Sosial kompetanse

Peis og lystgass