New York. Del 1

Jeg har en irrasjonell frykt for at skumle ting skal skje når jeg skal ut på tur. Alt fra å glemme å skru av kaffemaskinen hjemme til at flyet faller i Atlanterhavet og jeg ikke vet hvordan jeg skal få frem redningsvesten, selv om jeg har sett prosedyren hver gang jeg er ute og flyr.

Og det er vel større sannsynlighet for at jeg kræsjer i rundkjøringen på Lambertseter enn at flyet faller i havet. Selv om det faktisk har skjedd da. Ikke kræsjet, men at fly faller ned.

Kveldsmat
Nå har jeg i flere uker vært nervøs for om jeg i det hele tatt får lov å komme inn i USA. Om jeg klarer å stå opp halv fire for å komme meg på flyplassen i tide. Om bilen holder helt frem. Om jeg har riktig pass. Om jeg har fylt ut skjemaene riktig.

Eksosanlegget faller ikke av bilen på vei til Gardermoen. Det høres som vi kjører traktor, men det holder. Heldigvis.

Vi rekker flyet med god margin, og får til og med tid til en kaffe. Og vips er vi i Paris.

Her må vi vente. Lenge. Blir vi matforgiftet, er det maten her som gjøre det. Den er kjedelig og dyr. Og ikke spesielt god.

Frykten for at noe går galt kommer tilbake, da vi oppdager mannens navn på listen over personer som snarest må ta kontakt med en Air France-skranke, som blinker på skjermen. Noe må jo gå galt! De skanner billetten, stikker av med passet og han må åpne vesker og svare på spørsmål som: Er denne laptopen din?, han må beføles og sjekkes. Men de smiler og er hyggelige, så det er nok bare fordi han har vanskelige bokstaver i navnet sitt.
På hotellet
Flyet fra Paris er forsinket, og jeg blir ikke beroliget av ulne beskjeder om papirer som må undersøkes og tillatelser som må gis før vi kan fly, samtidig som jeg ser politibiler på utsiden av flyet. Men til slutt løser det seg også.

Vel ombord kan jeg sove litt, jeg har tross alt stått opp midt på natten. Åtte timers flytur er kjedelig, men det er jo litt underholdning å måtte fylle ut skjemaer igjen da. Denne gangen: Har du med insekter eller frukt? Hva med snegler og celler? Vel, tror du jeg har med snegler?

Nå kan jeg ikke gå helt god for at vi ikke har med maur. Da vi har en hel koloni i gangen, der koffertene sto før vi dro. Mannen lurer nå på om vi skal gå til anskaffelse av maursluker. Det kunne nok være en god ide. Vi får se nærmere på det når vi kommer hjem. Hvis vi kommer oss hjem.

Vi har hørt alle mulige historier om toll og passkontroll og sinte amerikanere på flyplassen. Men alle vi møter er blide og hyggelige, og selv om det tar sin tid, kommer vi oss gjennom.

Uten å måtte bevise at det ikke er maur i kofferten.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hverdagslykke

Sosial kompetanse

Peis og lystgass