Reisefeber

Nå tar jeg det ikke for gitt at jeg kommer inn i det forjettede land. Rett og slett fordi jeg ikke er sikker på om jeg har fylt ut alle skjemaer og websider og sånt helt riktig.

Jeg vet at jeg ikke sympatiserte med nazistene under andre verdenskrig, men har jeg bonuskort hos flyselskapet? Ikke har jeg planer om å begå kriminelle handlinger heller, og jeg har gyldig pass.

Likevel får vi stadig purringer fra Air France om noe som mangler. Og vi fyller ut og fyller ut, etter beste evne. Det er ikke så lett når det er på fransk da. Selv om jeg har fransk valgfag fra videregående. Det begynner å bli 20 år siden, så jeg må innrømme at jeg er litt rusten der nå.

Og så får jeg nesten anfall. I ESTA-skjemaet, omtalt her, har jeg sagt at jeg kommer med Air France. Hos Air France står det nå at jeg skal fly Delta air. Samtidig spør de om jeg har green card number. Har jeg det? Jeg har vel ikke det? Jeg skal jo ikke jobbe der. Det er ren ferie!

Eller, ferie og ferie. Jeg er så stresset nå at jeg antakeligvis trenger fire dager bare på å overbevise meg selv om at jeg ikke blir hentet på oppgitt adresse og kastet ut av landet igjen.

Skostørrelsen min er 36, om Obama skulle ha behov for å vite det.

Kommentarer

  1. He, he, det går bra skal du se... Jeg ankom med krykker, og vips ble jeg løftet på gullstol forbi alle køer, og gjennom kontrollen for de som var fra USA. Raskt og smertefritt ( hadde det ikke vært for at det var en grunn til at jeg brukte krykker da )

    Ha en knallgod ferie :)
    Petrine

    SvarSlett
  2. Høres skikkelig stressende ut, ja...

    Hvis det er sånn at du nærmest er på vei ut av døra med kofferten, så god tur!!!! Kos deg :)

    SvarSlett
  3. God tur, ikke si spøk om noe skummelt på vei dit -- de eier ikke humor :)

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hverdagslykke

Sosial kompetanse

Peis og lystgass