Bråstopp

Lørdag kveld bestemmer minsten seg for å slutte med bleier. For han liker ikke bleier lenger, nemlig.

Det går litt fra null til hundre, det her. For han har absolutt ikke vært interessert i å si ifra når det skjer tidligere, han tisser bleier, pysj og seng fullt om natten, og har stort sett null kontroll.

Lars er baby, og må
fortsatt bruke bleie...

Storebror var flink, han sluttet etter en forberedelsesperiode like før han ble tre, supermotivert. Nattestid beholdt vi bleiene litt lenger. Men han her, som nå er blitt tre, har ikke vist noe som helst interesse for å slutte i det hele tatt. Jeg har litt pessimistisk tenkt at han kommer til å holde på til han blir syv eller deromkring.

Da han overraskende og plutselig bestemmer seg for å slutte. Helt uoppfordret. Han skal ikke ha på bleie, men truse.

Og første natt er helt tørr. Han sover hele natten i egen seng, tisser på do når han står opp og skal ikke ha på bleie igjen, noen gang. Heller ikke på tur i barnehagen. Det kan han godt fortelle de ansatte der i morgen, det går helt fint å gå på tur, han kan jo bare tisse i gresset.

Så minsten har planene klare, han er motivert og skal også si ifra når han må mer enn bare tisse.

Og mamma venter i spenning og tenker at om dette faktisk virker, så det er verdensrekord i bleieslutt.

Farvel, Libero!