onsdag 21. desember 2011

Brannstasjon


Herregud, jeg er blitt gal. Jeg er blitt en sånn en.

En som står på Sprell, halv ti en kveld, og roper til betjeningen: Jeg ha en brannstasjon! Jeg må ha den der - hvor er de? Har dere ikke flere igjen? Hvis dere ikke har flere på lager, må jeg kjøpe den som står der (sammenskrudd og kjempestor og veldig upraktisk å pakke inn på julaften). Hvis jeg ikke får tak i en brannstasjon, blir det krise på lørdag!

Med det samme jeg sier det, hører jeg at det er helt galt. Det er helt vilt. Det blir ikke krise hvis jeg ikke får tak i en brannstasjon. Det er minstens høyeste ønske, men noen krise er det vel neppe snakk om? Det vil bli sutring. Og sinna gutt. Og mye mas. Men ingen krise. I Norge finnes det jo bare en krise for tiden, og dette er jo ikke på et sånt nivå!

Heldigvis får jeg kjøpe brannstasjonen. Det er antakeligvis den siste i Norge. Den er veldig fin, i mammas øyne i alle fall. Minsten ønsker seg egentlig en Brannmann Sam-stasjon, med Brannmann Sam-bil og selveste Brannmann Sam. Det er ikke så lett å finne. Derfor googler mamma brannstasjoner, og finner en fin en på Sprell. Se på denne, vennen, den var vel fin?!

Eldstemann: Nei, æsj! Ikke ønsk deg den! Den er fra Sprell. Da er den laget av tre!

Kanskje ikke helt i steinersk ånd det der?

Minsten er heldigvis lett å lede, så joda, den ser veldig fin ut, den der dyre brannstasjonen fra Sprell. Bare det følger med en brannbil også. Og aller helst en Brannmann Sam.

Brannbil får jeg tak i. Noen Brannmann Sam finnes ikke lenger å oppdrive. Jeg er lei av å gå i butikker. Jeg har i dag vært på fire forskjellige kjøpesenter. Og skal ikke handle en ting til før uti februar. Tidligst. Så mannen får fikse juletre, pinnekjøtt og gave til eldstemann.

Og hvis ikke den jævla brannstasjonen faller i smak på lørdag, selger jeg den til blodpris på ebay.


søndag 18. desember 2011

Årets julekort

... er også avlyst.

Jeg er ikke inspirert. Jeg orker ikke.

Jeg har i steden sydd.


Fordi jeg har to friske barn hjemme, vi skal feire jul i eget hus, med mormor, morfar, tante og kusine. Vi skal stappe i oss mat av hjertens lyst. Vi skal åpne gaver. Vi skal glede oss over alt vi pakker opp, og glemmer dagen etter hva vi har fått fra hvem. 

Det er ikke alle barn som får være hjemme til jul, det er ikke alle som kan spise det de vil. Det er ikke alle som får det de ønsker seg mest av alt.

Jeg kan ikke hjelpe alle disse. Men jeg kan gjøre litt.


Derfor har jeg i år prioritert å sy luer, fremfor å legge ut om året som er gått i et julekort til slekt og venner.

Jeg har vært på barneklinikken på Ahus og besøkt en tapper liten jente på to år. Jeg har også overrakt en bunke luer til barneklinikken, så de kan glede noen av barna som må være der i julen.

Det er jo ikke så veldig mye. Men det er litt. Og det betyr noe for dem som får.

Derfor kommer det ikke noe julekort fra meg i år.

onsdag 14. desember 2011

Julestria

er avlyst for i år.


Jeg orker ikke. Jeg har ingen fine bilder til julekort. Jeg har ikke lyst til å vaske under sofaen. Jeg har planer om å bake pepperkaker, men vi får se om det skjer.


Jeg har heller sydd litt. Så noen blir fine i julen.




lørdag 10. desember 2011

Bål

Ja, ikke forstår jeg hvordan hus så lett antennes, når jeg kan bruke opptil tre kvarter på å lage et lite bål i peisen. Der alt ligger til rette for flammene.

Papiret brenner opp. Tennbrikettene brenner opp. Pappen forsvinner. Neveren brenner godt. Veden ligger like hel tilbake.

I det minste blir jeg ganske varm mens jeg holder på da.

Sannsynlighet


Det er utrolig mange julekalendre og andre konkurranser ute og går for tiden. Jeg forsøker meg av og til på noen av dem.

Men - det nye av i år er å svare på spørsmålet: Hvorfor skal nettopp du vinne? Hvorfor jeg skal vinne? Fordi det vel er like sannsynlig at jeg vinner som alle de andre som deltar? Hvorfor ikke jeg?

Jeg er mye flinkere til å svare på reelle spørsmål. Det er lettere å se hvem som kan noe, når spørsmålet er for eksempel: Hvem har skrevet Min kamp 1-6?

Bilde lånt fra Moccamasters nettsider


Jeg forstår ikke helt denne sannsynligheten. Svaret er - la oss si - én. Ja, det er greit, men en-hva-da? Det er det jeg ikke forstår i sannsynlighetsregning. Hva er den?

Selv om jeg ikke har sannsynlighetsregning i fagkretsen, og forstår dårlig hva sannsynligheten er, forstår jeg at i en så åpen konkurranse må jeg stille på samme linje som alle andre?

Så hvorfor har ikke jeg vunnet den knallrøde Moccamasteren? Som jeg ønsker meg, og som ville passet helt perfekt ved siden av den knallrøde Nespressomaskinen min?

Det er vel like sannsynlig at jeg vinner som en eller annen annen?

fredag 9. desember 2011

Fredag kveld minutt for minutt


Minsten forklarer nøye hvem som har vært med i dusjen i kveld. Det er både en stor dino med masse blader på ryggen, og en skyld-på-deg. Dinoen er mammaen, skilpadden er babyen. Det er ikke så lett å fortelle ham at mamma rett og slett ikke bryr seg. Så mamma hører etter, med et halvt øre.

Eldstemann spiser kiwi til kveldsmat, og bruker den som hammer. Forstå det, den som kan, hvorfor han ikke bare kan putte maten helt vanlig inn i munnen, slik som alle andre mennesker gjør.

Mannen sier hadet og drar på konsert, mens mamma ligger nedsyltet på sofaen. Den vinen man har gledet seg til siden lunsjtider smaker ikke noe særlig.

Minsten vil se ferdig Beat for beat før han legger seg, men Åge Sten Nilsens versjon av Show must go on faller ikke i smak, og vi kan gå og pusse tenner.

Overraskende nok går det veldig bra. Begge gutta pusser tenner uten å lage noe som helst teater. (Kanskje henger det sammen med teateret fra tidligere på ettermiddagen, da minsten hylte så høyt og så lenge at han til slutt sovnet i sittende stilling i sengen med cherrox, nisselue og boblejakke, mens han forstatt hylte. Noen dager kjenner jeg at jeg sliter mer med mammarollen enn andre dager.)

Det holder å synge So ro to ganger, så kan mamma gå ut fra rommet til minsten.

Eldstemann vil høre den andre cd-en fra Kurt-boksen, og Erlend Loe kan jo med sin monotone stemme virke ganske søvndyssende, så det er ikke en lyd fra den kanten i kveld.

Mamma har full råderett over fjernkontrollen, og ender opp med snooker på Eurosport. Det er UK Championship i York. Spillerne er kledd i dress og blankpussede sko, og tversover. Selv i HD er det kjedelig å se. Den ene dresskledde leder overlegent, men siden jeg ikke kan reglene forstår jeg ikke hvorfor alle kulene har samme farge, og hvor er motspilleren med mange færre poeng? Men de har fine sko. Om enn litt for spisse for min smak. 

Tilbake til NRK, hvor jeg finner Odd Nordstoga. Ikke på Beat for beat, han har sitt eget program. Bålet i peisen har brent ned. Vinglasset som ikke smakte noe særlig, er tomt. Og grisen står sikkert og hyler snart. Det blir for mye for meg. Odd er bedre enn snooker, men ikke helt på topp.

Kanskje jeg rett og slett skal gå og sove?

torsdag 8. desember 2011

Krisemaksimering

Det er mange kriser for tiden

Smørkrisen er vel på toppen av den listen. Det ser dårlig ut for årets julebakst. Hvordan skal vi komme oss gjennom en julaften uten alle syv slagene?

Snøkrisen er også høyt oppe, men den er kanskje løst nå? Eller, Aftenposten kan forresten melde at årets snø antakeligvis vil smelte igjen. Noe overraskende, kanskje, men vi får forsøke å forholde oss til det så godt det lar seg gjøre.

Camilla Herrem avslører et hemmelig innøvd trekk. Hun drar i trøya før en flyger. Har du hørt på makan! Ida Alstad er indignert. Man avslører da ikke statshemmeligheter?

Manchester United må spille kamper på torsdager og søndager resten av sesongen. Det er en straff, visstnok, og de må forsøke å takle det. Lykke til med det! Tenk, spille kamp på en torsdag da! Det er krisen sin, det.

Med så mange kriser i verden, er det godt det snart er jul, så vi kan få noe annet å tenke på. Er det nok pinnekjøtt i år? Vil julenissen rekke frem til alle før 24. desember? Vil barna sitte stille så jeg får tatt bilder til årets julekort?

Ja, livet er hardt. Flaks at jeg har barn på Steinerskolen, som har lært å lage eget smør.

tirsdag 6. desember 2011

Tiddelibom



Det tar litt lenger tid hjem i dag.

Først fordi alle bilister er like overrasket hvert år når den første snøen kommer.


Så fordi minsten må ta med snø hjem fra barnehagen. Og kaste på mamma. Og på vinduet i barnehagen. Og han må vaske seg i snø. Og vaske treet i hagen. Og huskene på lekeplassen. Og litt på terrassen.


Han er lykkelig og kald, og må snart dras inn i varmen med makt. Her er det godt og varmt og bål i peisen.

søndag 4. desember 2011

Vel overstått


Årets julemarked, mener jeg.

Det gikk greit, til tross for bortoverregn de første to timene. Så slo været helt om, det ble kaldt og sol, og selv om den store julestemningen var fraværende, ble det veldig bra.

Neste år skal vi ha litt flere klær og litt færre strikkasokker. I litt mer ull og litt mindre akryl.

De som leverer produkter må dessuten huske bruksanvisning på det de kommer med. Fredag kveld gikk med til rigging, prising og gjettekonkurranse. Hva er avbildet?

Ingen kunne svare, produsenten har vi fortsatt ikke fått tak i, og vi holdt gjettekonkurransen varm gjennom hele markedet lørdag. Forslag som eggevarmer, tekannevarmer, lue, albuebeskytter og bleiepose ble nedstemt. Vi har nå fra relativt sikre kilder fått vite at det kan være tøfler.

Dessverre var dette så uklart, at ingen av de tolv innleverte objektene ble solgt. Til tross for både bra håndverk og høy prosentandel ull. Tøfler som krever ingeniørutdanning for å ta på, er lite salgbart.

Ungene fikk fritt spillerom, og eldstemann utbasunerte et stykke ut i markedet: Jeg bare kjører på, jeg!, og brukte masse penger på julebrus og pepperkaker. Jeg fikk ikke brukt en krone.

Etter to lange dager med rigging, prising, salg og rydding, var det veldig godt med et glass rødvin lørdag kveld. Men det var gøy, og etter jul starter produksjonen til neste års marked. Velkommen skal dere være!

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails