Innlegg

Viser innlegg fra desember, 2011

Brannstasjon

Bilde
Herregud, jeg er blitt gal. Jeg er blitt en sånn en . En som står på Sprell, halv ti en kveld, og roper til betjeningen: Jeg må ha en brannstasjon! Jeg må ha den der - hvor er de? Har dere ikke flere igjen? Hvis dere ikke har flere på lager, må jeg kjøpe den som står der ( sammenskrudd og kjempestor og veldig upraktisk å pakke inn på julaften) . Hvis jeg ikke får tak i en brannstasjon, blir det krise på lørdag! Med det samme jeg sier det, hører jeg at det er helt galt. Det er helt vilt. Det blir ikke krise hvis jeg ikke får tak i en brannstasjon. Det er minstens høyeste ønske, men noen krise er det vel neppe snakk om? Det vil bli sutring. Og sinna gutt. Og mye mas. Men ingen krise . I Norge finnes det jo bare en krise for tiden, og dette er jo ikke på et sånt nivå! Heldigvis får jeg kjøpe brannstasjonen. Det er antakeligvis den siste i Norge. Den er veldig fin, i mammas øyne i alle fall. Minsten ønsker seg egentlig en Brannmann Sam-stasjon, med Brannmann Sam-bil og

Årets julekort

Bilde
... er også avlyst. Jeg er ikke inspirert. Jeg orker ikke. Jeg har i steden sydd. Fordi jeg har to friske barn hjemme, vi skal feire jul i eget hus, med mormor, morfar, tante og kusine. Vi skal stappe i oss mat av hjertens lyst. Vi skal åpne gaver. Vi skal glede oss over alt vi pakker opp, og glemmer dagen etter hva vi har fått fra hvem.  Det er ikke alle barn som får være hjemme til jul, det er ikke alle som kan spise det de vil. Det er ikke alle som får det de ønsker seg mest av alt. Jeg kan ikke hjelpe alle disse. Men jeg kan gjøre litt. Derfor har jeg i år prioritert å sy luer, fremfor å legge ut om året som er gått i et julekort til slekt og venner. Jeg har vært på barneklinikken på Ahus og besøkt en tapper liten jente på to år. Jeg har også overrakt en bunke luer til barneklinikken, så de kan glede noen av barna som må være der i julen. Det er jo ikke så veldig mye. Men det er litt. Og det betyr noe for dem som får. Derfor kommer det ikke n

Julestria

Bilde
er avlyst for i år. Jeg orker ikke. Jeg har ingen fine bilder til julekort. Jeg har ikke lyst til å vaske under sofaen. Jeg har planer om å bake pepperkaker, men vi får se om det skjer. Jeg har heller sydd litt. Så noen blir fine i julen.

Bål

Bilde
Ja, ikke forstår jeg hvordan hus så lett antennes, når jeg kan bruke opptil tre kvarter på å lage et lite bål i peisen. Der alt ligger til rette for flammene. Papiret brenner opp. Tennbrikettene brenner opp. Pappen forsvinner. Neveren brenner godt. Veden ligger like hel tilbake. I det minste blir jeg ganske varm mens jeg holder på da.

Sannsynlighet

Bilde
Det er utrolig mange julekalendre og andre konkurranser ute og går for tiden. Jeg forsøker meg av og til på noen av dem. Men - det nye av i år er å svare på spørsmålet: Hvorfor skal nettopp du vinne?  Hvorfor  jeg  skal vinne? Fordi det vel er like sannsynlig at jeg vinner som alle de andre som deltar? Hvorfor ikke jeg? Jeg er mye flinkere til å svare på reelle spørsmål. Det er lettere å se hvem som kan noe, når spørsmålet er for eksempel: Hvem har skrevet Min kamp 1-6? Bilde lånt fra Moccamasters nettsider Jeg forstår ikke helt denne sannsynligheten. Svaret er - la oss si - én. Ja, det er greit, men en-hva-da? Det er det jeg ikke forstår i sannsynlighetsregning. Hva er den? Selv om jeg ikke har sannsynlighetsregning i fagkretsen, og forstår dårlig hva sannsynligheten er, forstår jeg at i en så åpen konkurranse må jeg stille på samme linje som alle andre? Så hvorfor har ikke jeg vunnet den knallrøde Moccamasteren? Som jeg ønsker meg, og som ville passet helt

Fredag kveld minutt for minutt

Bilde
Minsten forklarer nøye hvem som har vært med i dusjen i kveld. Det er både en stor dino med masse blader på ryggen, og en skyld-på-deg . Dinoen er mammaen, skilpadden er babyen. Det er ikke så lett å fortelle ham at mamma rett og slett ikke bryr seg. Så mamma hører etter, med et halvt øre. Eldstemann spiser kiwi til kveldsmat, og bruker den som hammer. Forstå det, den som kan, hvorfor han ikke bare kan putte maten helt vanlig inn i munnen, slik som alle andre mennesker gjør. Mannen sier hadet og drar på konsert, mens mamma ligger nedsyltet på sofaen. Den vinen man har gledet seg til siden lunsjtider smaker ikke noe særlig. Minsten vil se ferdig Beat for beat før han legger seg, men Åge Sten Nilsens versjon av Show must go on faller ikke i smak, og vi kan gå og pusse tenner. Overraskende nok går det veldig bra. Begge gutta pusser tenner uten å lage noe som helst teater. (Kanskje henger det sammen med teateret fra tidligere på ettermiddagen, da minsten hylte så høy

Krisemaksimering

Det er mange kriser for tiden Smørkrisen er vel på toppen av den listen. Det ser dårlig ut for årets julebakst. Hvordan skal vi komme oss gjennom en julaften uten alle syv slagene? Snøkrisen er også høyt oppe, men den er kanskje løst nå? Eller, Aftenposten kan forresten melde at årets snø antakeligvis vil smelte igjen. Noe overraskende, kanskje, men vi får forsøke å forholde oss til det så godt det lar seg gjøre. Camilla Herrem avslører et hemmelig innøvd trekk. Hun drar i trøya før en flyger. Har du hørt på makan! Ida Alstad er indignert. Man avslører da ikke statshemmeligheter? Manchester United må spille kamper på torsdager og søndager resten av sesongen. Det er en straff, visstnok, og de må forsøke å takle det. Lykke til med det! Tenk, spille kamp på en torsdag da! Det er krisen sin, det. Med så mange kriser i verden, er det godt det snart er jul, så vi kan få noe annet å tenke på. Er det nok pinnekjøtt i år? Vil julenissen rekke frem til alle før 24. desem

Tiddelibom

Bilde
Det tar litt lenger tid hjem i dag. Først fordi alle bilister er like overrasket hvert år når den første snøen kommer. Så fordi minsten må ta med snø hjem fra barnehagen. Og kaste på mamma. Og på vinduet i barnehagen. Og han må vaske seg i snø. Og vaske treet i hagen. Og huskene på lekeplassen. Og litt på terrassen. Han er lykkelig og kald, og må snart dras inn i varmen med makt. Her er det godt og varmt og bål i peisen.

Vel overstått

Bilde
Årets julemarked, mener jeg. Det gikk greit, til tross for bortoverregn de første to timene. Så slo været helt om, det ble kaldt og sol, og selv om den store julestemningen var fraværende, ble det veldig bra. Neste år skal vi ha litt flere klær og litt færre strikkasokker. I litt mer ull og litt mindre akryl. De som leverer produkter må dessuten huske bruksanvisning på det de kommer med. Fredag kveld gikk med til rigging, prising og gjettekonkurranse. Hva er avbildet? Ingen kunne svare, produsenten har vi fortsatt ikke fått tak i, og vi holdt gjettekonkurransen varm gjennom hele markedet lørdag. Forslag som eggevarmer, tekannevarmer, lue, albuebeskytter og bleiepose ble nedstemt. Vi har nå fra relativt sikre kilder fått vite at det kan være tøfler. Dessverre var dette så uklart, at ingen av de tolv innleverte objektene ble solgt. Til tross for både bra håndverk og høy prosentandel ull. Tøfler som krever ingeniørutdanning for å ta på, er lite salgbart. Ungene fikk