Veien tilbake til normalen - og is

Vi er på vei tilbake til hverdagen, til det normale. Vi kutter ned på nyhetssendinger og nettaviser, og ser fremover. Og litt bakover, for jeg har nettopp hatt bursdag. Den forsvant i alt oppstyret, og ble veldig ubetydelig. Nå tar vi den litt frem igjen, og slenger med mannen også. Vi har bursdag veldig tett her i huset.

Når man er kommet opp i en viss alder, er det ikke lenger så lett å ønske seg noe man virkelig trenger sånn i forbindelse med bursdager. Jeg elsker gaver, men har jo absolutt alt jeg trenger. Så da må man komme på noe.

Før...
I år ønsker jeg meg iskremmaskin. Det er skikkelig unyttig. Og den er ikke akkurat ment til å servere både slekt og venner som spontant stikker innom, med sine 320 ml. Men den er utrolig søt, gleder i alle fall deler av husholdningen, og lager visstnok is på 15 minutter. Det gjenstår å se da.

Under...

Nå tester jeg den ut for første gang. Ikke forstår jeg at den sørpa skal bli is, så antakeligvis er noe galt. Det vil snart vise seg, jeg har skrudd av maskinen etter de tilmålte 15 minutter, og lar den nå stå i to minutter for å fryse mer.

Det skjer ikke akkurat etter planen, nei. Smaken er det for så vidt ikke noe å utsette på, men syltetøy trenger jeg ikke gå gjennom så mye styr for å lage. Så nå ligger hele porsjonen i fryseboksen for siste innspurt. Eller innfrysing, om du vil.

Men endelig, etter mye mer enn 15 minutter, kan vi kose oss. Og nam-nam! Dette skal gjentas

Resultatet ble da bra...

Bare at neste gang brukes frosne bær, ikke ferske.

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Det snør i Oslo. I tilfelle du ikke har fått det med deg. Det snør helt vilt, det er kaos og ufremkommelig og jeg har vært ganske lei et par dager. Samtidig tenker jeg at vi alle må ha litt tålmodighet. Jeg har i dag sittet på en buss. Som kom, til tross for at Ruter-appen kunne informere om at det sannsynligvis ikke ville skje med det første. Antakeligvis var denne bussen en time forsinket Uansett, jeg satte meg på bussen og sendte melding hjem: På vei, det går en buss! Hurra! Helt til Lambertseterveien. Den bakken opp der, den er jammen ikke god i snøvær. Og leddbusser i Oslo er visst ikke ment å brukes om vinteren, har jeg forstått. Nå har jeg sett et og annet kommentarfelt, hvor de som vanligvis kommenterer på alt, selvsagt har noe å komme med i denne situasjonen også. Som at "sjåførene hos Ruter (eller Norgesbuss da, som de vel kjører for) går i sandaler og derfor ikke kan kjøre på vinterføre" .  Til deg i disse kommentarfeltene vil jeg oppklare et par ting: Jeg forstår
Les mer

Kjære Trude Mostue

Du føler at staten ikke skal kunne bestemme hva barna dine skal ha på maten. Jeg føler at du ikke kan bestemme at jeg skal være hjemme med mine barn i årevis, og attpåtil amme dem til de kan be om noe annet selv. Det er mine pupper, og jeg bestemmer selv over dem. I første avsnitt presenterer supermamma Trude å si at hun ikke klarer å snakke og kose med babyen samtidig . Og at hun egentlig er en mann . Fordi hun tenker løsningsorientert . Det kan ikke damer, det da? I siste avsnitt mener hun at kvinner skal være hjemme og amme i årevis. Er hun en mann eller en dame? Nå må hun bestemme seg. Menn kan ikke ta seg av sine egne barn da? Er det bare fordi de ikke har pupper? Hva med alle mødre som ikke får til ammingen? Som allerede er tutet ørene fulle fra Gro Nylander - og så kommer en dyrlege på toppen av det hele og kjører samme leksa om igjen. Herlig. Gi mødre dårlig samvittighet og sammenbrudd! Jeg blir umåtelig provosert på mine egne vegne. Og så på alle pappaers vegne. Som li
Les mer

Høstutstillingen neste?

Bilde
Minsten har til tider veldig mye rart for seg. Ikke alt er så lett å forstå, for uinnvidde Blant annet er han hver eneste dag nå travelt opptatt med en stubbe i hagen. Her har vi huset fullt av leker, som er totalt uinteressante. En stubbe, en hammer og en skrutrekker, så er han fornøyd. Og han kan holde på lenge. Virkelig lenge Kunstneren med stubben sin Forrige dagen måtte han dessuten lage en greie i stua. - Kan jeg ta noen puter fra sofaen? Og kan du legge dette teppet som en firkant? "Installasjon på stuegulv" Så går han mumlende til og fra en stund, blant annet med utsagn som  - Så trenger jeg en kjekseske! og - To duploting! Resultatet er for meg relativt uforståelig, men for ham veldig viktig Abstrakt kunst. Inspirert av klovnene til Marianne Aulie? Litt som kunsten på Høstutstillingen Så får han nok arbeidsro i hagen, med stubben sin, er det godt mulig han stiller ut på Kunstnernes hus neste høst
Les mer