Været og sånn

Det finnes ikke noe som engasjerer mer enn været. I avisene, på radio, på yr.no, på tv. Over alt meldes det om sol eller ikke sol, strålende fint vær eller skybrudd og tett tåke. Avisene slår opp de største overskrifter om dette været. Alle tenker på været.

Utlendinger undres over nordmenns småprat om været. Det er liksom det store samtaleemnet, på jobb som på fest. Jo takk, det går bra, men det har jo regnet en del i det siste! Ferien var flott, vi hadde sol i tre uker, og det var veldig varmt! Svigermor må oppdateres på værfronten hver gang hun ringer. Det ligger antakeligvis i nordmenns natur, dette opphenget på vær.

Det er ikke noe vi kan gjøre med været. Det er faktisk en av veldig få ting vi overhodet ikke har råderett over. Det eneste vi kan, er å klage over det. Er det varmt, er det galt. Er det kaldt, er det galt. Regner det, så er det galt og er det sol i tre uker så er jammen det galt også.

Den gamle Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær - jeg kjenner at jeg ikke er helt der. Jeg liker ikke at det regner. Rett og slett. Jeg trives i sol og varme. Uten gummistøvler, som jeg syns er slitsomt å ha på. Uten regnjakke som blir klam og ekkel, og paraply som vrenger seg og stort sett er som et våpen mot andres øyne.

Men gutta mine, de bryr seg ikke. Sølepytter er som små magneter på toåringen. Det går helt fint å spille fotball selv om det regner. Og blir de litt våte, er det jo bare å skifte når de kommer inn. Paraply er stas, og når gummistøvlene har bilder av Mummitrollet er de en glede å ha på.

Så nå som feriepengene er kommet, må jeg kanskje gå til innkjøp av litt bedre regntøy til meg selv. Det er jo ikke helt utenkelig at sommerferien blir litt våt.