Språkets utvikling

Tæpetetollen vår...

Det er utrolig morsomt å høre på alle de rare ordene til minsten. Naturligvis blir han stadig bedre og flinkere og tydeligere, og selv om det er bra, er det også litt kjedelig.

For noen av ordene skulle jeg gjerne beholdt.

Jeg er for å snakke riktig og ordentlig til små barn. Det er ikke så mye babyspråk her i huset. Eldstemann fikk vi jo til og med klager på i sin tid - vi snakket for avansert. Det er jo ikke min skyld at toåringen snapper opp sykelønnsfadesen fra radioen da.

Det er fint at minsten kan gjøre seg forstått hos andre enn hos oss her i huset også, det er ikke er så lett for utenforstående å forstå ord som tæpetetoll og dledle. Jeg forstår det jo - fjernkontroll og eple, men jeg er mammaen da.

Men det er klart at når minsten nå krever å få på pedaler, adopterer vi glatt det ordet. Så i sommer vil alle her i huset gå med pedaler når det er pent vær. Kanskje ikke eldstemann, som hater åpne sko uten sokker, men vi andre vil gå med pedaler.

Og gledesstrålende liten gutt som forteller mamma at pappa skal finne frem barbabassenget fordi det er så varmt, det er herlig. Litt  spent er jeg jo selvsagt, for skuffelsen kan bli enorm når det går opp for ham at det verken er Barbapappa eller Barbasterk i badebassenget.

Heldigvis går det også greit, og etter å ha pumpet opp hele bassenget selv, er minsten fornøyd. Selv om han syns det er veldig rart å ha på badebukse. Her må det nok tilvenning til før sommerferien.

Som i år blir full av sol og strand og bading. Og mye pedaler.