Så mye mas

Barna suger til seg lærdom, og tar ting så raskt. Skulle ønske jeg var like lærenem. Men av og til får de sikkert litt nok. Når vi for hundrede gang spør: Hva sier pusen da, lille venn? Hva gjorde hesten? Hvem er mammas lille gutt?

Hvorfor maser de voksne sånn om den der teite pusen hele tiden?

I dag kan jeg bruke ekstra lang tid i barnehagen ved henting, og minsten vil absolutt perle. Jeg har allerede perlet min dose føler jeg, men ikke med han her, så det er vel bare å bite tennene sammen og gå på en ny runde. Han må svare på dumme spørsmål, jeg må perle. Vi gir og tar.

Siden han er midt i fargelæren, som nevnt tidligere, er han veldig opptatt av farger. Og svarer godt for seg. Satser på at noe er gult eller blått. Eller grønt. Han svarer til og med i hele setninger. Og hver perle må fargebestemmes.

Barnehageonkel spør: Hvilken farge er dette da?, og minsten svarer av gammel vane Blå. Barnehageonkel svarer: Nei, ikke blå, hvilken farge er det?

Minsten svarer: Den er ikke blå!

Bra svart, vennen!

Kommentarer

  1. Kjempebra svar! Han blir nok noe stort, flyplass for ekspempel, he he he.... ;)

    SvarSlett
  2. Hehe herlig svar! =) Ja kan tenke meg at de blir litt lei.. :)

    SvarSlett
  3. GENIALT svar!
    Hvis han greier å fortsette i denne sjangeren skal du se du har fostret vår fremtidige statsminister!

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Kjære Trude Mostue

Høstutstillingen neste?