Oppfinnelser og oppdagelser

Jeg vet at jeg i forrige innlegg lovet hvitt interiør og englevinger, mental balanse og lutter glede. Det blir det ikke. Jeg er fortsatt ikke helt på høyden, kjenner jeg. Selv om vm endelig er over og hverdagen er tilbake i sin vanlige form.

Kanskje nettopp derfor. Hverdagen blir så - hverdagslig. Jeg drømmer om å gjøre noe stort og unikt. Om å bli oppdaget. Jeg drømmer om å bli noe. Alt jeg gjør kan jo alle andre også gjøre. Og de gjør det jo. Bedre enn meg til og med, i mange tilfeller.

Når det er så mange mennesker i verden, skal det jo litt til å komme på noe som er så unikt og spesielt at ingen andre har gjort det før da. Jeg forstår ikke folk som kommer på å utvikle en ny dings, en superviktig en som alle trenger. Alt jeg kan komme på er jo utviklet allerede. Og mye bedre enn hva jeg ville fått til også, antakeligvis.

Nå drømmer jeg ikke om å utvikle den neste store dingsen, den alle snakker om, jeg gjør ikke det. Men en liten ting kunne jeg vel fått hatt som min dings?

En av de over gjennomsnittet...
Jeg har jo utviklet to veldig unike ting da, to små folk som det ikke finnes maken til. Jeg er stolt av dem, for all del! Men jeg er jo ikke den første i verden som utvikler små folk. Det ville vært stort! Men også litt kjedelig. Da ville jeg jo vært ganske alene en lang stund. 

Jeg kan forsøke å oppdra disse småfolkene til å bli helt fantastiske, selvsagt. Men det er jeg jo heller ikke den første som har gjort. I følge en helt utrolig dum undersøkelse i Foreldre og barn, omtalt av Dagbladet, kommer de overraskende resultatene på bordet: Foreldre syns egne barn er over gjennomsnittet pene, intelligente, sjarmerende. Oppsiktsvekkende!

Jeg får heller gå hjem og utvikle en helt vanlig, kjedelig hverdagsmiddag, sette på en helt vanlig klesvask, med mye kjedelig tøy, og se på det helt vanlige barne-tv med mine (selvfølgelig) over gjennomsnittet søte, smarte, intelligente og flinke barn. Og ha en helt vanlig hverdag.

Oppfinnelser overlater jeg til noen som ikke har annet å finne på.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Kjære Trude Mostue

Høstutstillingen neste?