Jeg elsker Danmark

Hva er det egentlig med Danmark? Jeg elsker Danmark, simpelthen. Ikke danskebåten, ikke den delen av Danmark. Den er kun et fremkomstmiddel, til nød. Men ellers tror jeg at jeg elsker det meste med Danmark.

Mads Mikkelsen, for eksempel. Når han stiger opp fra vannet i Star tour-reklamen, rister vannet ut av lokkene og flasher muskler, da løper jeg rett ut og kjøper sommerferie. På Kypros. Hos Star tour. Jeg går ut fra at han fortsatt smyger seg rundt i vannet, og gjerne utenfor vannet, der i sommer også.

Språket. Dansk er utrolig morsomt. De snakker med enda blødere konsonanter enn mannen. Det kan ta litt tid før jeg kommer inn i det, men når jeg har varmet opp litt, er det ikke noen heksekunst å forstå. Bortsett fra tall over førti. De må jeg ha på engelsk. Fjers, hva er det, liksom? Og to-og-halvfems?! De har morsomme navn, Surballe for eksempel. En hver nordmann ler hvis de må si det, selv om det for danskene sikkert er helt naturlig. Stedsnavnene er også morsomme; Rønne, kult sted å feriere! Mens andre er på spa sitter du i en Rønne.

Mat og drikke. Mannen spiste en is i Legoland i 2007, som han fortsatt tenker på med lengsel. Han har aldri sett så kjærlig på meg noen gang som han så på den isen. Kæmpeis i vaffel med flødebolle og guf. Han drømmer fortsatt om den isen.

København elsker jeg selvsagt. Av flere grunner. De har jo et flott bibliotek da. Og gode shoppingmuligheter. Der er det enkel tilgang på tøy. Barnetøy. Hvorfor er danske designere så fantastisk gode til å lage barnetøy? Noen ganger skulle jeg ønske jeg fortsatt var fire år, så jeg kunne gå rundt med idaT og Okker gokker.

Danske serier. Jeg simpelthen elsker danske serier. Overraskende nok har jeg ennå ikke lært, og ser dem aldri når de går på tv. Ulempen med det er at jeg aldri forstår hva folk snakker om på jobb. For danske serier er skikkelig snakkis. Ikke som norske serier, som ingen noen gang vil innrømme å se på. Fordelen med å se seriene på dvd i ettertid er at jeg kan se mange episoder på en kveld. Hver kveld. Det er avhengighetsskapende.


Forbrytelsen for eksempel, er så spennende at da vi så den første sesongen holdt jeg på å avlyse en avtale bare for å kunne se episode tolv. På dvd. Jeg tok meg sammen og overholdt avtalen. Men rakk episode tolv før leggetid likevel.

Skuffelsen over at den kjekkeste av dem alle faktisk er skurken overskygges av begeistringen for serien, og jeg kan nesten ikke vente til sesong tre kommer. Imens ser jeg Ørnen på dvd. Den har jeg heller aldri fått med meg på tv. Mannen prøvde å late som han ikke var interessert da jeg snurret igang første episode, nå er vi like engasjerte begge to. Selv om den ikke kommer helt opp på nivå med Forbrytelsen. Hovedpersonen er ikke på langt nær så kjekk som skurken der.

Nei, jeg elsker Danmark. Jeg tror kanskje det blir to ferier i år. En med Mads Mikkelsen på Kypros, og en med kæmpeis i vaffel med flødebolle og guf i Legoland.