Dårlig dag
Jeg har en dårlig dag, kjenner jeg, skikkelig dårlig. Jeg er lei det meste, og har aller helst lyst til å gå hjem og trekke teppet langt over hodet. Over alt hvor jeg snur meg er det rot og støv, uorden og kaos. Dumme mennesker og lavt skydekke. Unger som er frekke og sniker i kassakøen på Rimi. Mas om bøker, særlig de jeg ikke finner fordi noen roter i hyllene.
I avisene er det bare død og elendighet, ispedd en og annen artikkel om vm. Nå er visst skiskytter-vm i gang også. Hvorfor ikke vente et par dager med det? Måtte de absolutt legge det på samme dag?
Det er opprør i Libya, og avisene klarer ikke bestemme seg for hvordan de skal stave Gadhaffi/Kadhafi. En slask er han uansett stavemåte. Folk blir skutt og har det ikke særlig greit. Det er imidlertid ikke fullt så viktig som mye annet.
Som pølsespisende tjukkaser i Kollen, gullkampen mellom Norge og Sverige og sånne andre viktige ting.
Som usunne brunoster. For meg som ikke er så veldig glad i mat i utgangspunktet er det så slitsomt å hele tiden skulle forholde seg til hva som er greit og hva som ikke er greit. Derfor teller jeg ikke kalorier, jeg spiser det jeg har lyst på. Neste uke er vel kalorier bra, tenker jeg. Det går ikke an å følge med på alle disse reglene innen ernæring, de endres jo flere ganger i halvåret.
Som Charlie Sheen, han klarer jo ikke holde kjeft. Jeg har ikke fulgt med så nøye i saken, men jeg er ganske lei Charlie Sheen bare ved å se overskriftene. Er han virkelig så viktig for verden? Send ham til Gadhaffi/Kadhafi.
Som at Oddvar Brå faktisk brakk feil stav. Han skulle ikke brukt den staven, men en annen, og han var drita dum da han valgte den. Det er nyhetssaken sin det, tenker jeg!
Det har ikke stått i avisen, men sønnen har vært med på å kaste en syvendeklassing i søplebøtta. Riktignok er visst syvendeklassingen en bølle, og kanskje fortjener han å bli satt på plass, men man skal ikke kaste folk oppi en søppelbøtte, verken bøller eller andre.
Jeg er i dårlig humør, sliten og har sovet dårlig hver natt hele uken. Jeg drømmer så mye rart at når jeg våkner er jeg mer sliten enn da jeg la meg. På nett er det tusenvis av blogger om lykke og boller og søte unger og hvitt interiør. Dumme overskrifter og
uviktige nyheter. Særlig alle er så lykkelige som de gir inntrykk av. Særlig!
Neste uke kommer jeg sterkere tilbake, da er jeg sikkert full av lykke og rosa skyer og har indre ro og er i mental balanse, og kanskje dukker det opp noe hvitt interiør eller englevinger også.
I dag er jeg ikke der. I dag er jeg ekkel og lei.
Å som jeg kjenner meg igjen! Er det ikke typisk hvordan man ser all møkk og støv, alt som bør fikses og endres på - når man overhodet ikke orker noenting!? På vanlige dager er det jo ikke så farlig i det hele tatt...
SvarSlettVi får trøste oss med at det er de dårlige dagene som gir livet litt ekstra perspektiv!