tirsdag 22. februar 2011

Vm? Bryr jeg meg?

Det skal visst være vm på ski. Ikke på Ski, de skal gå på ski, i Oslo. Og jeg lurer på om noen skal hoppe også?

Bilde lånt fra vg.no
Det har kanskje begynt allerede? Jeg er ikke helt sikker jeg. Det har vært overskrifter med fete typer i avisene i ukesvis. Det er ikke godt å si om Northug har vunnet noe eller om han bare har barbert bort trønderbarten. Overskriftene er like store uansett. 

Marit Bjørgen skal visstnok vinne alt. Sist gang det var vm vant hun ingenting. Hun hadde rett og slett en dårlig uke på jobb. Da ble det satt inn voldsomme tiltak, og de samlet sammen et redningsteam på ikke mindre enn ti personer for å få henne tilbake i form. Eller på riktig spor, om du vil.

Jeg har også hatt en litt dårlig uke på jobb. Jeg er trøtt, har vondt i kroppen, fra nakken og ned, fryser, nyser og er umotivert. Hvis jeg sier dette til rektor, vil hun da sette inn noen strakstiltak for å få i gang katalogiseringen igjen? Vil jeg i morgen bli møtt av personlig coach, ernæringsfysiolog, psykolog, fysioterapeut, trener og ekspertkatalogisator, for å få gløden tilbake? Vil jeg bli satt i isolat, avskjermet fra alle kolleger i tilfelle det er smittsomt?

Jeg har ikke behov for å vite alt om den personlige hygienen eller matintoleransen eller astmaen til Norges skihåp. Om Northug er sur eller ikke, bryr jeg meg ikke om. Jeg har en seksåring som reagerer akkurat som Petter når vi inndrar spilledagene hans. Da løper han opp på rommet og slamrer med dørene og svarer ikke hvis vi snakker til ham. Jeg har det hjemme. Det holder for meg. 

Det er jo ikke lenger skiglede og naturopplevelser som står i sentrum. Gleden ved sporten er jo helt borte. Nå er det en egen vitenskap å smøre skiene. Vm har ansatt en egen meteorolog for å holde styr på været. De må vite hva de skal smøre med. Hva er skjedd med å se ut og sjekke termometeret? Kline på litt blå Swix?

Vi vanlige dødelige får jo prestasjonsangst, og tør ikke en gang ta med barna ut på skitur. Hva er skjedd med kvikklunsj og appelsin, rolig staking gjennom skogen og fiskebein i motbakkene? Gutta mine har sikkert ikke riktig smøring, og ender vel opp med is i rubben. Da mister de fullstendig motivasjonen til å gå på ski, som visstnok er en stor fornøyelse, egentlig.

Nei, vm får bare gå sin gang for min del, jeg bryr meg ikke. Men skal jeg nå først heie på noen, må det bli han iren med treski, som skal forsøke å kvalifisere seg til 15 kilometeren. 

Så får vi bare håpe Brå er der når Bjørgen brekker staven. Eller noe.

3 kommentarer:

  1. Er så enig :-)
    Samtidig så synes jeg det er stas med VM i Oslo, det er litt lokalt og vi er jo gode til å feire oss selv. Det vil jeg være med på. Se på folkelivet, delta på kulturarrangmenter og sånn.

    Skituren foretas fortsatt i de hjemlige skoger med kakao og Kvikk-lunsj.

    SvarSlett
  2. Jeg ser for meg rektoren din kalle inn krisetamet for å få deg skikkelig på fote igjen. Det var en utrolig morsom sammenligning! Men vi må vel bare innse at Bjørgen og Northug er viktigere å holde på beina enn oss. Eller... er de egentlig det??? ;)

    SvarSlett
  3. Jeg får ikke personlig kriseteam... Rektor syns ikke det er nødvendig!
    Selv om jeg for min del syns det jeg gjør er mye viktigere enn det Bjørgen og Northug gjør!

    SvarSlett

LinkWithin

Related Posts with Thumbnails