Elna er tilbake!

Elna er endelig frisk. Hun trengte bare et lite opphold på symaskinspa. Hun var helt uttørket stakkars, og har nå fått kyndig pleie av symaskinterapeuter, med olje og kost og bittesmå skrujern til å stramme opp litt med.

Jeg er ikke frisk, så da er jeg hjemme med Elna. På tirsdag ble jeg gjort oppmerksom på at jeg så skikkelig dårlig ut, på jobb. Jeg følte meg jo ikke så voldsomt dårlig akkurat da, men i dag var jeg rett og slett ikke i stand til å stå opp. Det er nok en lumsk influensa, for det er vondt over alt, og det er iskaldt. Jada, jeg er klar over at det faktisk er kaldt for tiden, men jeg fryser liksom fra innsiden.

Jeg har lenge hatt planer om en kjole i ull til meg selv. Jeg har sett den for meg i hodet. Den har hatt hette. Det har den ikke lenger. Det ble for mye for et feberhode. Den ble heller ikke akkurat slik jeg hadde tenkt, men sånn går det når mønsteret jeg vil bruke er utsolgt hver gang jeg kommer på Stoff og stil. Nå har jeg bestilt det på nett, for å slippe å kjøre frem og tilbake så mange ganger. Så kan jeg jo forsøke meg på en ny tunika når det kommer, og se om den blir bedre.

Jeg forstår nå hvorfor jeg syr mer til barn enn til voksne. Det tar jo en evighet! Og så må det liksom passe på en helt annen måte. Jeg er ikke hundre prosent fornøyd med resultatet, men stoffet er jo så dyrt at jeg må vel bruke den likevel, tenker jeg.

Nå er jeg helt utslitt, og skal krabbe under teppet og se dårlig ettermiddagsunderholdning på tv, mens bålet brenner lystig i peisen.