Støv på søndagshjernen

Ah! Et par timers stillhet og ro og hjemme-alene søndag formiddag. Mannen har tatt med seg svigermor og minsten til tante Olga, eldstemann er hos kompisen oppi veien, og jeg kan nyte stillheten i heimen.

Svigermor spurte midt under frokosten i dag om vi fortsatt har vaskehjelp. Og det har vi jo, annenhver uke. Åh. Holder det da? var reaksjonen. Det beskriver kanskje hva hun syns om renholdet i huset her. Mens jeg sitter her og slapper av, ser jeg meg rundt. Det er faktisk litt støv og rot i krokene. Men hvem bryr seg egentlig? Bortsett fra svigermor da, kanskje.

Jeg har da så mye annet jeg har lyst til å gjøre når det endelig er litt stille. Jeg har ikke lyst til å vaske og rydde. Jeg har lyst til å sy. Lese. Skrive. Sove. Ikke vaske og rydde. Vi har det hygienisk nok, men overdriver ikke. Det får holde. Og hun er jo ikke her hver uke heller, akkurat. Svigermor altså.

Nå har jeg da i det minste støvsuget litt. Det var ganske mye kakesmuler på gulvet etter bursdagsfesten til minsten i går. De er det i alle fall greit å få opp, det er så klissete å gå rundt med brownies under sokkene. Ellers er jeg blitt immun mot bleier på bordet, rosiner i kjeler og gulrøtter bak benken.

Nei. Nå går jeg heller og syr en bukse.