Syk mamma

Mannen leser den tristeste nyheten i avisen: På grunn av økte kornpriser skrus ølprisene opp. Jeg trøster ham med, at etter planen kommer han til å spy i natt, og vil av den grunn ikke ha lyst på øl på en stund. Han hevder fortsatt at han ikke skal bli syk, og at hvis han skal spy så er det fordi han har drukket masse øl. En gang.

Men jeg er fortsatt sikker på at han kommer til å spy i natt. Det følger et mønster. Minsten natt til lørdag, eldstemann natt til mandag og mamma natt til onsdag. Det må jo bare bli pappa natt til fredag.

Jeg hater omgangssyken. Jeg tror faktisk jeg skal dø. Hver gang. Det setter seg i nyrene og i ryggen og jeg blir nesten mann når jeg er syk.  Jeg er så skrekkelig syk og selvmedlidende.

Av og til på jobb, når det er som travlest, har jeg lyst til å være bittelitt syk og kunne ligge hjemme på sofaen og lese, drikke cola og se på enkel formiddagsunderholdning på tv. Og så er jeg syk, og det eneste jeg orker er å lese en sms i ny og ne, og drikke litt cola. Så er det å sove igjen, til neste kvalmeri melder sin ankomst. Det er ikke den ting jeg heller ville gjort enn å ha det travelt på jobb.

Nå har jeg ligget på sofaen i to dager, og ser på det hele som en hurtigslankekur. Noen varig slankekur er det vel ikke, selv om jeg fortsatt ikke er spesielt sulten, men for en stakket stund er vekten sånn passe.

I morgen er det jobb. Og pleie av syk mann.