Søndag morgen

Noen søndager er vi oppe før hanen galer. Andre søndager er det stille til halv åtte. Slike dager liker vi.

Eldstemann klarer å stå opp selv, han går bare ned og ser på tv. Og selv om jeg kanskje syns han burde se litt mindre søppel på tv, er ikke det en kamp jeg orker å ta halv åtte på søndag morgen. Da får han lov å se nesten hva han vil. Heldigvis har han sine favoritter, og dumper ikke borti ting han ikke burde se.

Men han lille, han klarer ikke å stå opp selv ennå. Heldigvis. Jeg hører ham fra halv åtte, bablende i sengen. I dag er det mannens tur til å stå opp. Han sover. Tungt. Derfor kan jeg ligge og høre i førti minutter. Og så lenge han er fornøyd og ikke skriker, kan han bare ligge.

Illustrasjonsfoto...
Kaudervelsk. Det dekker vel det meste.

Det er litt fascinerende å ligge og høre på minsten da, hva tenker han vel på, der han ligger? Han synger for kosedyrene, og har fått en forkjærlighet for en bil og en motorsykkel, som absolutt må med i sengen nå. Tut-tut. Bøker er også fint å ha med, så han kan lese for alle de andre oppi sengen.

Inni hodet hans er det sikkert dette han sier: "Mamma, nå er jeg ferdig med å sove. Jeg er klar for dagens dyst. Jeg har våt bleie og er litt sulten, og på toppen av det hele har jeg lyst på litt melk. Kan du komme og hente meg, jeg klarer ikke selv å komme ut av sengen. Den er for høy!"

Det som kommer ut er mer: "Grubdlroghe. Mammaaaaaa... Drhåæwjghv. Blodde. Tøst. So ro. Hugddlegje."

Til slutt tar mamma ansvar, og henter en fornøyd liten tass opp i sengen. Og det stemmer, bleien er klissvåt og trengs å skiftes.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Kjære Trude Mostue

Høstutstillingen neste?