Naboen

Jeg er utrolig nysgjerrig på naboene. Jeg sitter ikke akkurat hjemme bak gardinene og spionerer med kikkert, men jeg lurer litt sånn i all hemmelighet. Og titter opp hver gang noen går forbi kjøkkenvinduet. Hjemme der jeg kommer fra, kjenner jo alle hverandre. Her er vi så vidt på nikk når vi møtes på sameiermøte eller i garasjen.

Nå ser vi at de i svingen skal selge. Flere som har gått forbi har hørt krangling og slag, er det han som banker henne? Mannen har sett ham med solbriller, kanskje det er hun som banker ham? Politiet har ikke vært der, så vidt jeg vet, men en periode var de på besøk hos et par andre naboer litt oftere enn vanlig. Kanskje like greit at de flyttet før mannen der i huset kastet kona ut fra tredje etasje, slik han holdt på å gjøre en dag.

Naboen rett ved siden av har jeg plutselig oppdaget. Etter fire år som naboer må jeg si at det var litt overraskende å se at det faktisk finnes en mamma i det huset. Henne har jeg aldri sett tidligere. Mannen har visst snakket med henne over hekken et par ganger, hun er særlig ivrig på at vi hogger den ned. Så viser det seg at hun går på skolen hos meg, og nå møter jeg henne flere ganger hver uke.

Men de jeg er mest nysgjerrig på er de to helt like damene nedi veien her. De har lik hårfrisyre, lik fasong, like klær og kjører alltid sammen i bilen. Og går tur sammen med hunden. Og uten hunden. Hadde de ikke alltid opptrådt i par, hadde jeg tenkt det bare fantes en av dem. De må være tvillinger, og selv om de ikke er siamesiske, er det sjelden de gjør noe hver for seg. Lurer på om de jobber på samme sted? Eller om de faktisk kan gjøre noe alene.

Kanskje jeg må ta meg en hilserunde i nabolaget snart? Vi har jo tross alt bare bodd her i fem år.

Kommentarer

  1. Naboen er en studie verdt i seg selv ja... Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Vi med små barn blir fort kjent med de andre med små barn. Men de som ikke har det (eller hund - jeg tror det er omtrent det samme med de som har hunder) da blir det litt nikk og hilse.
    Også ser man jo stort sett ikke folk mellom september og april. Og når er det for sent å spørre folk du har hilst på og snakket med på dugnad mange ganger, hva de heter? Etter et år? Fem år...? Er det kjørt for meg sidend et fortsatt er en nabo jeg ikke har navn på?

    SvarSlett
  2. Er det ingen som har stoppet opp og ringt på når de tror de hører krangling og slag?

    SvarSlett
  3. Jeg har ikke selv hørt de som banker hverandre, og de som kastet hverandre rundt fikk besøk av politiet... Men nå er det jo litt sånn i Norge da, at man bryr seg jo ikke!

    SvarSlett
  4. Mange spennende tanker du skriver om.
    Her kommer jeg snart tilbake.
    Har lagt meg til som følger og lagt deg til i blogglisten.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

All denne ekspertisen

Sparkesykler

Hvite løgner