Naboen

Jeg er utrolig nysgjerrig på naboene. Jeg sitter ikke akkurat hjemme bak gardinene og spionerer med kikkert, men jeg lurer litt sånn i all hemmelighet. Og titter opp hver gang noen går forbi kjøkkenvinduet. Hjemme der jeg kommer fra, kjenner jo alle hverandre. Her er vi så vidt på nikk når vi møtes på sameiermøte eller i garasjen.

Nå ser vi at de i svingen skal selge. Flere som har gått forbi har hørt krangling og slag, er det han som banker henne? Mannen har sett ham med solbriller, kanskje det er hun som banker ham? Politiet har ikke vært der, så vidt jeg vet, men en periode var de på besøk hos et par andre naboer litt oftere enn vanlig. Kanskje like greit at de flyttet før mannen der i huset kastet kona ut fra tredje etasje, slik han holdt på å gjøre en dag.

Naboen rett ved siden av har jeg plutselig oppdaget. Etter fire år som naboer må jeg si at det var litt overraskende å se at det faktisk finnes en mamma i det huset. Henne har jeg aldri sett tidligere. Mannen har visst snakket med henne over hekken et par ganger, hun er særlig ivrig på at vi hogger den ned. Så viser det seg at hun går på skolen hos meg, og nå møter jeg henne flere ganger hver uke.

Men de jeg er mest nysgjerrig på er de to helt like damene nedi veien her. De har lik hårfrisyre, lik fasong, like klær og kjører alltid sammen i bilen. Og går tur sammen med hunden. Og uten hunden. Hadde de ikke alltid opptrådt i par, hadde jeg tenkt det bare fantes en av dem. De må være tvillinger, og selv om de ikke er siamesiske, er det sjelden de gjør noe hver for seg. Lurer på om de jobber på samme sted? Eller om de faktisk kan gjøre noe alene.

Kanskje jeg må ta meg en hilserunde i nabolaget snart? Vi har jo tross alt bare bodd her i fem år.

Kommentarer

  1. Siri2. november 2010 kl. 07:16

    Naboen er en studie verdt i seg selv ja... Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Vi med små barn blir fort kjent med de andre med små barn. Men de som ikke har det (eller hund - jeg tror det er omtrent det samme med de som har hunder) da blir det litt nikk og hilse.
    Også ser man jo stort sett ikke folk mellom september og april. Og når er det for sent å spørre folk du har hilst på og snakket med på dugnad mange ganger, hva de heter? Etter et år? Fem år...? Er det kjørt for meg sidend et fortsatt er en nabo jeg ikke har navn på?

    SvarSlett
  2. Anonym2. november 2010 kl. 11:03

    Er det ingen som har stoppet opp og ringt på når de tror de hører krangling og slag?

    SvarSlett
  3. Dragemamma2. november 2010 kl. 11:19

    Jeg har ikke selv hørt de som banker hverandre, og de som kastet hverandre rundt fikk besøk av politiet... Men nå er det jo litt sånn i Norge da, at man bryr seg jo ikke!

    SvarSlett
  4. Skolelyst2. november 2010 kl. 20:05

    Mange spennende tanker du skriver om.
    Her kommer jeg snart tilbake.
    Har lagt meg til som følger og lagt deg til i blogglisten.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Det snør i Oslo. I tilfelle du ikke har fått det med deg. Det snør helt vilt, det er kaos og ufremkommelig og jeg har vært ganske lei et par dager. Samtidig tenker jeg at vi alle må ha litt tålmodighet. Jeg har i dag sittet på en buss. Som kom, til tross for at Ruter-appen kunne informere om at det sannsynligvis ikke ville skje med det første. Antakeligvis var denne bussen en time forsinket Uansett, jeg satte meg på bussen og sendte melding hjem: På vei, det går en buss! Hurra! Helt til Lambertseterveien. Den bakken opp der, den er jammen ikke god i snøvær. Og leddbusser i Oslo er visst ikke ment å brukes om vinteren, har jeg forstått. Nå har jeg sett et og annet kommentarfelt, hvor de som vanligvis kommenterer på alt, selvsagt har noe å komme med i denne situasjonen også. Som at "sjåførene hos Ruter (eller Norgesbuss da, som de vel kjører for) går i sandaler og derfor ikke kan kjøre på vinterføre" .  Til deg i disse kommentarfeltene vil jeg oppklare et par ting: Jeg forstår
Les mer

Høstutstillingen neste?

Bilde
Minsten har til tider veldig mye rart for seg. Ikke alt er så lett å forstå, for uinnvidde Blant annet er han hver eneste dag nå travelt opptatt med en stubbe i hagen. Her har vi huset fullt av leker, som er totalt uinteressante. En stubbe, en hammer og en skrutrekker, så er han fornøyd. Og han kan holde på lenge. Virkelig lenge Kunstneren med stubben sin Forrige dagen måtte han dessuten lage en greie i stua. - Kan jeg ta noen puter fra sofaen? Og kan du legge dette teppet som en firkant? "Installasjon på stuegulv" Så går han mumlende til og fra en stund, blant annet med utsagn som  - Så trenger jeg en kjekseske! og - To duploting! Resultatet er for meg relativt uforståelig, men for ham veldig viktig Abstrakt kunst. Inspirert av klovnene til Marianne Aulie? Litt som kunsten på Høstutstillingen Så får han nok arbeidsro i hagen, med stubben sin, er det godt mulig han stiller ut på Kunstnernes hus neste høst
Les mer

Kjære Trude Mostue

Du føler at staten ikke skal kunne bestemme hva barna dine skal ha på maten. Jeg føler at du ikke kan bestemme at jeg skal være hjemme med mine barn i årevis, og attpåtil amme dem til de kan be om noe annet selv. Det er mine pupper, og jeg bestemmer selv over dem. I første avsnitt presenterer supermamma Trude å si at hun ikke klarer å snakke og kose med babyen samtidig . Og at hun egentlig er en mann . Fordi hun tenker løsningsorientert . Det kan ikke damer, det da? I siste avsnitt mener hun at kvinner skal være hjemme og amme i årevis. Er hun en mann eller en dame? Nå må hun bestemme seg. Menn kan ikke ta seg av sine egne barn da? Er det bare fordi de ikke har pupper? Hva med alle mødre som ikke får til ammingen? Som allerede er tutet ørene fulle fra Gro Nylander - og så kommer en dyrlege på toppen av det hele og kjører samme leksa om igjen. Herlig. Gi mødre dårlig samvittighet og sammenbrudd! Jeg blir umåtelig provosert på mine egne vegne. Og så på alle pappaers vegne. Som li
Les mer