Voksenlivet

Husmoren i meg skriker etter ryddig og rent hus. Hver fjortende dag piper det i telefonen, og jeg svarer med store bokstaver og mange utropstegn: JA!!!! Og når jeg kommer hjem fra jobb, er det magisk nok blitt rent. For selv om jeg liker å ha det rent og pent, liker jeg ikke å gjøre det. I dag er en sånn dag. Det lukter såpe og jif, og jeg kan se fargen på ganggulvet når jeg kommer hjem.

Etter full dag på jobb er det middagstid. Det er i og for seg ikke noe vanskelig å lage middag. Å komme på hva menyen skal bestå av, og handle inn ingredienser til denne, er derimot kjedelig. Så det går mye i halvfabrikata her. Noe som visstnok overrasket en venninne forrige uke, hun trodde jammen at jeg lager kjøttkaker fra bunnen av hver gang, og at jeg aldri ville ha en ferdigpizza i huset. Tenk at noen tror det om meg! Om meg, som avtaler middag på tapasrestauranten Toro Toro og tenker det er suppeposefabrikantens consept store. Men i dag er det ikke halvfabrikata, det er kylling og couscous og det blir helt greit.

Etter middag blir det boller. Fra Hattings. De har kommet med ny pose i frysedisken nå, den roper etter  å bli testet. Så nå lukter det ferske sjokoladeboller i hele det rene og pene huset. For en utenforstående kan det jo virke som det er hjemmebakt, men så feil kan en altså ta. Fem minutter i ovnen, og vips; familiekos og verdens beste mamma og hele det kjøret der.

Brød derimot, det baker jeg. I dag. Det er sikkert noen som syns det er å jukse også, for jeg bruker poser fra Møllerens. Men det lukter ferskt og godt, og det smaker godt, og jeg er helt sikker på at det er mindre lumske ingredienser i den posen enn det er i en ferdigkneipp fra Rimi i alle fall.

To barn er badet og lagt, og før husmorporno på TV2 klokken 21.40, det er jo tirsdag, rekker jeg sannelig å sy en bukse av et gammelt skjørt også. Den der kreative bare skriker etter å få komme ut for tiden. I går kveld sydde jeg en bukse av en gammel ullgenser. Den hadde minsten på seg i barnehagen i dag, og den ble kanskje ikke helt rett og sånn, det er ikke så lett å sy i tynn og tøyelig ull, men han klager jo ikke - og det er jo det viktigste. Den er sikkert god og varm også. Jeg husker genseren var det. Den gangen den fortsatt passet.

Ok, så ser jeg nå at jeg er husmor da. Litt i alle fall. Eller er det kanskje dette som er å være voksen? Men det behøver jo ikke bety at jeg er så kjip for det.