Skolegutt

Tenk hvor fort tiden går. Det er da ikke lenge siden han ble født - og i dag har han startet i første klasse. Jeg klarer nesten ikke å fatte det. Vi har feiret seksårsdagen to ganger allerede, med barnehagekompiser på selve dagen og masse familie og venner i helgen, med pølsefest og is og kake og alt som hører til.

Bursdag er jo stort når man er seks år, men skolestart topper det nok, tror jeg. I allefall for mammaen. Blank i blikket og med klump i halsen ser jeg sønnen stå klar foran huset, med sekk på ryggen og kribling i magen. Jeg kan jo fortsatt huske min første skoledag, og nå er det hans tur.

Han har jo gått på fritids i to uker, så han er ikke ukjent på skolen, og er også blitt kjent med en del av klassekompisene, men likevel er første skoledag spesiell. Med ny skolesekk med troll på, og nytt skoletøy han har valgt ut selv. Jeg ikler meg min Mala pippikjole for å gli inn i Steinermiljøet, og sønnen har bustete hår med fall, det har jeg sett mange Steinerbarn ha.

Vel fremme ser jeg jo at det finnes alle slags forskjellige mennesker der, både de med fotformsko og de som kommer i børstraktor. Det er sikkert både de uten tv og de med mange tv-er, og vi har til og med en kjendissønn i klassen, noe min sønn forøvrig ikke bryr seg det spor om. Redselen for ikke å passe inn er nok ganske ubegrunnet, og jeg er sikker på dette kommer til å gå så fint.

Det er en stolt mamma som ser at han er av de første som stiller seg på rekke når læreren ber om det, han tar henne pent i hånden og går inn, klar for første skoledag. Når dagen er over, takker de for i dag med et håndtrykk. Jeg ser at han syns det er litt rart, litt flaut og kanskje litt dumt, men han gjør det likevel, og bukker lett med hodet samtidig.

En evighet med skoledager foran seg, uten helt å forstå hva det betyr, og en mamma som sitter med klump i halsen igjen, når hun tenker på dagen i dag. I solen spiste vi lunsj på kafé, og på en helt vanlig mandag fikk sønnen velge seg en brus - for så vanlig var visst ikke denne mandagen likevel.