Gode dager

Dager er forskjellige, noen ganger går livet en i mot, andre dager seiler en avgårde på lykkebølger.

I barnehagen til eldstemann har vi jo stort sett fått høre alt det negative, gjennom fire år ble det en del rare tilbakemeldinger. Nå er han heldigvis ferdig der, og det er blitt folk av ham også, til tross for altfor variert frukt og grovt brød i matboksen, vanlig språk og en mor som forklarer sønnen hvorfor hun blir sint.

Minstens barnehage derimot, gjør meg bare glad om dagen, det er så koselig å komme og hente der. Nå vet ikke jeg om de har fått beskjed fra ledelsen om å være så udelt positive for å holde meg i ro eller hva det er, men hver dag jeg kommer for å hente står et bejublende kor av ansatte og roser sønnen opp i skyene. Han er så flink, så tålmodig, forstår så mye, spiser så pent, ligger så stille når de skifter bleier - så positivt alt. (Det er ikke helt den samme gutten vi har hjemme hver dag, men det bryr jeg meg ikke om. Han kan godt oppføre seg ute, så takler jeg heller sinne og raseri hjemme).

En av de ansatte har også perfeksjonert svarene sine. Da jeg sier: Jeg tror jo egentlig barn skal være sånn, for storebror var jo like flink, svarer han glatt: Det er ikke barna da, det er deres gode oppdragelse! Når en setter dette i sammenheng med sist samtale i forrige barnehage, over en time med svada om min barneoppdragelse, kan man jo bli litt forvirret. Jeg bestemmer meg bare for å suge det til meg og er overlykkelig over å ha så fantastiske barn. Minsten gir jo ut klemmer i hopetall før vi går derfra, har mammaen lov å ta en runde også?

Ellers går det i medvind om dagen. Det har vært sol og flott vær i flere dager i strekk. Vi har hatt koselig besøk fra Tyskland i et par dager. Eldstemann har begynt på skolen og gleder seg til neste dag. Det er kommet inn lønn. Og jeg har i dag fått beskjed fra forsikringen om at det er sendt penger til min konto, etter at lommeboken ble stjålet i mai.

Og siden jeg innerst inne er materialistisk, uten helt å ville innrømme det, gleder jeg meg også til min nye iPhone kommer i posten om et par dager

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Det snør i Oslo. I tilfelle du ikke har fått det med deg. Det snør helt vilt, det er kaos og ufremkommelig og jeg har vært ganske lei et par dager. Samtidig tenker jeg at vi alle må ha litt tålmodighet. Jeg har i dag sittet på en buss. Som kom, til tross for at Ruter-appen kunne informere om at det sannsynligvis ikke ville skje med det første. Antakeligvis var denne bussen en time forsinket Uansett, jeg satte meg på bussen og sendte melding hjem: På vei, det går en buss! Hurra! Helt til Lambertseterveien. Den bakken opp der, den er jammen ikke god i snøvær. Og leddbusser i Oslo er visst ikke ment å brukes om vinteren, har jeg forstått. Nå har jeg sett et og annet kommentarfelt, hvor de som vanligvis kommenterer på alt, selvsagt har noe å komme med i denne situasjonen også. Som at "sjåførene hos Ruter (eller Norgesbuss da, som de vel kjører for) går i sandaler og derfor ikke kan kjøre på vinterføre" .  Til deg i disse kommentarfeltene vil jeg oppklare et par ting: Jeg forstår
Les mer

Kjære Trude Mostue

Du føler at staten ikke skal kunne bestemme hva barna dine skal ha på maten. Jeg føler at du ikke kan bestemme at jeg skal være hjemme med mine barn i årevis, og attpåtil amme dem til de kan be om noe annet selv. Det er mine pupper, og jeg bestemmer selv over dem. I første avsnitt presenterer supermamma Trude å si at hun ikke klarer å snakke og kose med babyen samtidig . Og at hun egentlig er en mann . Fordi hun tenker løsningsorientert . Det kan ikke damer, det da? I siste avsnitt mener hun at kvinner skal være hjemme og amme i årevis. Er hun en mann eller en dame? Nå må hun bestemme seg. Menn kan ikke ta seg av sine egne barn da? Er det bare fordi de ikke har pupper? Hva med alle mødre som ikke får til ammingen? Som allerede er tutet ørene fulle fra Gro Nylander - og så kommer en dyrlege på toppen av det hele og kjører samme leksa om igjen. Herlig. Gi mødre dårlig samvittighet og sammenbrudd! Jeg blir umåtelig provosert på mine egne vegne. Og så på alle pappaers vegne. Som li
Les mer

Høstutstillingen neste?

Bilde
Minsten har til tider veldig mye rart for seg. Ikke alt er så lett å forstå, for uinnvidde Blant annet er han hver eneste dag nå travelt opptatt med en stubbe i hagen. Her har vi huset fullt av leker, som er totalt uinteressante. En stubbe, en hammer og en skrutrekker, så er han fornøyd. Og han kan holde på lenge. Virkelig lenge Kunstneren med stubben sin Forrige dagen måtte han dessuten lage en greie i stua. - Kan jeg ta noen puter fra sofaen? Og kan du legge dette teppet som en firkant? "Installasjon på stuegulv" Så går han mumlende til og fra en stund, blant annet med utsagn som  - Så trenger jeg en kjekseske! og - To duploting! Resultatet er for meg relativt uforståelig, men for ham veldig viktig Abstrakt kunst. Inspirert av klovnene til Marianne Aulie? Litt som kunsten på Høstutstillingen Så får han nok arbeidsro i hagen, med stubben sin, er det godt mulig han stiller ut på Kunstnernes hus neste høst
Les mer