Nattens dronning

Da jeg var ung, veldig ung, sånn cirka 22, syns jeg damer rundt 40, i leopardtights og med rødvinsfargede tenner, var et utrolig pinlig innslag de sene nattetimer. Jeg tenkte vel sånn omtrent: Der er desperate husmødre som sjekker opp unge gutter og ser midtlivskrisen seile opp ikke så langt i det fjerne.

Nå er jeg ikke 40 ennå, men nærmer meg jo med stormskritt, og har siden april vært mer ute på byen de sene nattetimer enn jeg har vært de siste tre årene tilsammen. Vel å merke uten leopardtight. Heller ikke på jakt etter menn. Og jeg holder meg til øl, for å slippe de der lilla tennene. Jeg reagerer heller ikke lenger på andre jeg møter der ute...

Hver gang sier mannen: Pass på lommeboken nå da! Bare fordi jeg ved én ussel anledning klarer å bli frastjålet lommebok og kort mens jeg er på fest. Og av en eller annen grunn er mobilen tom for batteri denne kvelden, og verden går meg grundig imot. Gråtende på politistasjonen klokken tre på natten, det er ikke akkurat vanlig for meg, men sånn går det da, når man forsøker å holde tritt med de unge. Politiet får faktisk tak i han som hadde tatt kortet mitt, jeg kommer meg hjem med en veldig sympatisk drosjesjåfør, som lar meg lade mobilen på veien og som ser vekk da jeg betaler med kortet til mannen...

Det blir utrolig mye styr av sånne ting, og jeg må jo tilbake til politiet for å få en midlertidig kjøretillatelse også. Der sitter i skranken den samme politidamen som jeg snakket med sist. Det var pinlig! Og hun roper høyt og tydelig til ham bak seg: Hey, se det er Marita, hun fra onsdag. Husker du?! Hun med kortene... Så egentlig forstår jeg ikke hvorfor mannen er så nervøs for at jeg skal miste lommeboken når jeg er ute - jeg har jo fått en god venninne på politistasjonen, hun har sikkert både mitt og hans telefonnummer på hurtigvalg nå. Og det er jo forsåvidt greit, hun får bruk for de nummerne da jeg faktisk klarer det kunststykket å gå fra passet på politihuset...

Sist fest gikk sømmelig for seg, jeg kom hjem med alle tingene i behold og var i stand til å betale drosjen med mitt eget kort. Og som en bonus får jeg vite av en ung kollega, en på 22, at jeg absolutt ikke virker som jeg er 37...

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Det snør

Det snør i Oslo. I tilfelle du ikke har fått det med deg. Det snør helt vilt, det er kaos og ufremkommelig og jeg har vært ganske lei et par dager. Samtidig tenker jeg at vi alle må ha litt tålmodighet. Jeg har i dag sittet på en buss. Som kom, til tross for at Ruter-appen kunne informere om at det sannsynligvis ikke ville skje med det første. Antakeligvis var denne bussen en time forsinket Uansett, jeg satte meg på bussen og sendte melding hjem: På vei, det går en buss! Hurra! Helt til Lambertseterveien. Den bakken opp der, den er jammen ikke god i snøvær. Og leddbusser i Oslo er visst ikke ment å brukes om vinteren, har jeg forstått. Nå har jeg sett et og annet kommentarfelt, hvor de som vanligvis kommenterer på alt, selvsagt har noe å komme med i denne situasjonen også. Som at "sjåførene hos Ruter (eller Norgesbuss da, som de vel kjører for) går i sandaler og derfor ikke kan kjøre på vinterføre" .  Til deg i disse kommentarfeltene vil jeg oppklare et par ting: Jeg forstår
Les mer

Kjære Trude Mostue

Du føler at staten ikke skal kunne bestemme hva barna dine skal ha på maten. Jeg føler at du ikke kan bestemme at jeg skal være hjemme med mine barn i årevis, og attpåtil amme dem til de kan be om noe annet selv. Det er mine pupper, og jeg bestemmer selv over dem. I første avsnitt presenterer supermamma Trude å si at hun ikke klarer å snakke og kose med babyen samtidig . Og at hun egentlig er en mann . Fordi hun tenker løsningsorientert . Det kan ikke damer, det da? I siste avsnitt mener hun at kvinner skal være hjemme og amme i årevis. Er hun en mann eller en dame? Nå må hun bestemme seg. Menn kan ikke ta seg av sine egne barn da? Er det bare fordi de ikke har pupper? Hva med alle mødre som ikke får til ammingen? Som allerede er tutet ørene fulle fra Gro Nylander - og så kommer en dyrlege på toppen av det hele og kjører samme leksa om igjen. Herlig. Gi mødre dårlig samvittighet og sammenbrudd! Jeg blir umåtelig provosert på mine egne vegne. Og så på alle pappaers vegne. Som li
Les mer

Høstutstillingen neste?

Bilde
Minsten har til tider veldig mye rart for seg. Ikke alt er så lett å forstå, for uinnvidde Blant annet er han hver eneste dag nå travelt opptatt med en stubbe i hagen. Her har vi huset fullt av leker, som er totalt uinteressante. En stubbe, en hammer og en skrutrekker, så er han fornøyd. Og han kan holde på lenge. Virkelig lenge Kunstneren med stubben sin Forrige dagen måtte han dessuten lage en greie i stua. - Kan jeg ta noen puter fra sofaen? Og kan du legge dette teppet som en firkant? "Installasjon på stuegulv" Så går han mumlende til og fra en stund, blant annet med utsagn som  - Så trenger jeg en kjekseske! og - To duploting! Resultatet er for meg relativt uforståelig, men for ham veldig viktig Abstrakt kunst. Inspirert av klovnene til Marianne Aulie? Litt som kunsten på Høstutstillingen Så får han nok arbeidsro i hagen, med stubben sin, er det godt mulig han stiller ut på Kunstnernes hus neste høst
Les mer